term 3

Ett år på Waterford Kamhlaba UWCSA

Når jeg nå drar tilbake til Swaziland blir det som en IB2er; en som forventes å være erfaren når det kommer til livet som IB student på WK. Det er litt skummelt å tenke på hvor fort dette året gikk, og dermed hvor fort det neste, og siste, året vil gå. Det har selvfølgelig vært både oppturer og nedturer, men når jeg ser tilbake på alt er det alle oppturene som stikker frem.. 

Jeg har blitt kjent med interessante mennesker fra mange forskjellige kulturelle bakgrunner, jeg har utfordret meg selv både sosialt og skolemessig, jeg har blitt bedre i engelsk og lært et nytt land med en ny kultur å kjenne. Jeg har kost meg på ferie i Maputo,

sett fantastiske artister på verdens nest størtste kunstfestival i Grahamstown



og jeg har nesten blitt trampet på av wildebeest og fått sekken åpnet av hyiener på Wilderness tur i Sør-Afrika.

Jeg har svømt med ville delfiner i Mozambique, hvor jeg også har spilt fotballcup i 40 grader på kunstgress.




Jeg har planlagt WK's fredsdagsferiring og kost meg sammen med barna fra SOS barnebyer hver torsdags kveld, 

og jeg har gått modell for å fremme fattige kvinners arbeid i Swaziland.


Copyright 2011 Inga Pearson

Dette er noen eksempler på alt jeg har opplevd; mye både på og utenfor skolen som jeg aldri kommer til å glemme. Neste år blir annerledes, men jeg er sikker på at det blir minst like bra og at nye utfordringer og opplevelser står for tur. Jeg gleder meg. 

Sommerferie i desember blir bra!

Snart ferie, å, det skal bli digg! Det har vært fult kjør i det siste, kan man si, både når det kommer til skole, sosialt og aktiviteter. Sommeren kommer (overraskende sakte, men sikkert) hit, mens vinteren sniker seg inn på hjemfronten. Lang sommerferie midt i juletiden er uvant, men jeg klager ikke..! En liten oppdatering på livet i det siste:

1) Fotballcupen i Mozambique gikk bra: to gull, en sølv og en bronsje hjem til Waterford. Bra jobba alle sammen! Det var ekstremt varmt! 40 grader, stekende sol og kunstgress. Varme ovenifra, nedenifra, og alle andre kanter, gjorde at det var vanskelig å gi alt på banen.. For å skryte litt fikk "Life" allstar medalje for beste spiller på laget. Det var ganske kult.

2) IB2erne har nå reist fra oss ut til verdens mange hjørner fulle av gode universiteter. Var trist å si ha det til alle sammen, spesielt de norske som har blitt som en familie her. Heldigvis betyr jo ikke dette at man aldri ser hverandre igjen. Det var mye planlegging med Leavers' sermonien, og det tok mye tid, men det ble jo bra til slutt. Den helgen var ganske så spesiell på mange måter, men det tar vi ikke her.. 

3) Hadde show på house on fire i går. Gikk catwalk og hele pakka, for de som kjenner meg kan dette komme ganske så overraskende: jeg er vel ikke den største supportern av modelling eller noe i den kategorien, men.. Dette var ikke noe moteshow, men heller promoting av crafts som fattige kvinner selger på markedet. De vil vise at det man ser der faktisk er kunst ved å lage kreative antrekk ut av forskjellig materiale (inkludert kurver, resirkulert papir osv.), mange kule ting. Skal se om jeg får noe bilder i nærmeste fremtid. 

Ellers har jeg generellt i det siste gjort og opplevd mye nytt og hatt mange interessante opplevelser.. Må si at det blir ekstremt deilig med ferie nå. Gleder meg ikke til kulda, men veldig til jul og tid med venner og familie! Siste innspurt med skole, flytting til nytt rom, pakking og så bærer det heimat til jul. 

Vi sees! 

Maputo neste!

Etter en stressende uke med mye skole (bombe) drar et utrent fotballag til varme, varme, varme Mozambique. Det blir nok deilig (men kanskje ikke så IBlurt) å få en pause fra alle skoleting og andre prosjekter som konstant surrer rundt i hodet for tiden....

I løpet av de tre ukene som er igjen skal jeg lage film om Aktivitetene her på WK, være med på et show på House on Fire, skrive en 20-30 siders MathPortfolio, gjøre et psychologisk experiment og skrive en lang rapport, planlegge avslutning for IB2erne samt dekorere stedet det skal foregå og "designe" bordene, lage et eksperiment på plant distribution i bio (mest spennende noen gang), ..... Og jo, så skal jeg sove, gjøre andre lesker, trene og være sosial i tillegg da. 

Når jeg sitter i varme Afrika i slippers og singlet (gni,gni det inn), er det veldig rart å tenke på at det kun er tre uker til jeg drar hjem til jul og kulde... Det blir godt å se alle sammen, feire 18 år og jul og ikke minst få en liten pause fra en hektisk skoletid. 

Så ja, konklusjonen er at jeg fortsatt lever (mamma og pappa)... og at jeg gleder meg til fotball og moro med folk fra hele Afrika i morgen!

Midt i eksamenstid

ENDELIG helg.. Ferdig med 4 av 6 eksamner. Ganske slitsomt å sitte inne i den store, varme, tette gymsalen og skrive som en gal til hånden nesten sier stopp. Faktisk så har det gått ganske så greit (bank i bordet) .. så langt. Peace and conflict var den første, så to engelsk eksamner og til slutt Psychology. På mandag er det biology (min så langt verste fiende) og på torsdag matte. Venter det verste og håper det beste. Folk er veldig stresset her og det er mye press på å prestere. Man må virkelig minne seg selv på at det kun er førsteårseksamen og ikke teller noe særlig senere i livet.. 

'

På grunn av alt skolestresset er det lite tid til å være på nettet og snakke med folk hjemme, så .. beklager det! Det er helt sykt hvor fort tiden går! Nå er det snart november allerede! Og så drar jeg hjem på ferie. Herregud. Kom jo akkurat! 

Nå er det fredag, så hva skjer da? Chilletid før biologyøving! Og så skal jeg sove, lenge! Du aner ikke hvor mye man setter pris på søvn her. Helt sykt. Det blir så deilig det! Forhåpentligvis får jeg med noen på en lett amerikansk komedie eller noe annet i kveld også - noe som ikke krever hjernekapasitet... 

Over og ut. 

"I'll miss you so much!"

Siste dag med SOS Support

I dag var siste dagen av Community Servicen vi har gjort i år. Hver torsdag kveld har en gruppe med herlige unger fra SOS barnebyen i nærheten kommet opp til skolen vår for å leke og lære. I går var det mest for å ta farvell. Veldig rart å si ha det til alle sammen. Det var både epler, kake, is og kjeks på menyen og folk viste sine danseskills til bakgrunnsmusikken. Det er spesielt en jente jeg har vært mye med som det var vanskelig å si ha det til. Da hun for fullt innså at det var siste gangen fikk hun tårer i øynene og ga meg en klem; ?I?ll miss you so much!?. Hun skrev en lang melding til meg på en notatblokk som jeg ikke har fått sett enda, men på mobilen min, som hun lånte litt, har jeg en lagret melding hvor det står: ?I love you Live and I will miss you a lot?. 

Da de skulle dra fortalte hun at grunnen til at hun hadde kommet litt sent til forestillingen vi hadde var at hun og noen andre hadde mistet bussen som går opp til skolen vår. De prøvde å løpe etter, men ble etterlatt på SOS. Da bestemte de seg for å gå hele veien opp (det er en uendelig lang bakke fra SOS og opp til oss). En av dem hadde vært helt barfot stakkar, men han sa at ?det var verdt det!?. Nå gruet hun seg litt til å dra tilbake til ?moren? sin og få ris. Tenk at de ofret så mye for å være her den siste kvelden?

Det er ganske spesielt å innse hvor mye disse torsdagskveldene har betydd for dem. Og for oss. 

halvmaraton,Afrika, lørdag kl 0600

Lørdag morgen klokka 05:15 sto jeg opp, spiste en altfor stor frokost (skjønte jeg senere), kledde på meg treningstøy og gjorde meg klar til å løpe 21.1 km rundt Ezulwini i skinnende sol. Overraskende mange som stod og trippet ved startsstreken. Visste ikke at det var så mange (wannabe)maratonløpere i, eller i nærheten av, Swaziland. Kult! Stemningen var super; svetten rant av folk som oppmuntret hverandre mens de desperat prøvde å ta igjen pusten - som viste seg å være kjappere enn forventet. De som bodde i nærheten sto og heiet mens de i forbifarten ga oss plastikkposer med vann og appelsinbåter. Spesielt barna var i ekstase; de løp ved siden av deg og ropte alle mulige ting på Siswati som jeg ikke forstod (liker å tro at det var positivt og oppmuntrende?). Du kunne til og med vente en ?gratis? dusj rundt neste sving hvis du var (u)heldig. Det var ikke sånn rett-frem-simpel-ting som Olso Maraton ? her var det snakk om ?dirtroads? med hull du måtte prøve å unngå og noen uendelig lange oppoverbakker (var til og med et sted du måtte klatre over steiner!). En utfordrende, men utrolig bra dag! Klarte det på under to timer (1:50 + eller noe ? så er ganske stolt av meg selv til å være første maraton og uten trening på forhånd).

Dagen etter var det outing day på tur i fjellområdet rundt SibebeRock (den største ? eller nest største? - stenen i verden).  På grunn av en periode som har vært nå med regn og tåke (ja, det var vært kaldt her også), har det brune blitt grønnere og jeg kan se at sommeren nærmer seg. Utrolig fint. Kjente det litt i låra fra dagen før da kan man si..


Pakistan, Norge, Mexico og Etiopia på vei opp. 

Let the power of love overcome the love of power



Håper alle har hatt en fredfull dag! ;) 

Bilder fra vår peacedagsfeiring kommer senere - har ikke tid til å vente på nettet nå. 

peaceout.

Let's start

Da er det full start på term 3. Aktivitetene er i sving, haugen med lekser vokser og fortvilte elever prøver å forberede seg på eksamen mens lærere advarer mot panikkanfall og foreslår angspiller. Dette er slutten av starten for IB1erne og starten på slutten for IB2erne. Heldigvis er ikke skolen så ille (enda) at vi tyr til angstpiller eller tryllemedisiner, solen skinner og det er mange høydepunkter å se frem til denne terminen også. Vi skal for eksempel på Coldplay concert i Johannesburg, feire fredsdagen på ekte UWCvis, dra på turer i Swaziland, se fremvisninger og konserter... Og så plutselig er det jul igjen. Veldig rart å tenke på at vi snart er ferdig med det første året! Vi får nyte den siste tiden som er igjen sammen med IB2erne før de spres rundt om i verden på forskjellige universiteter. Dette blir en utfordrende, men opplevelsesrik termin og jeg grugleder meg. Men gleder meg mest da, så klart, det er jo UWC. We're all in this together. 

Alt man skulle ha gjort... Og alt man gjorde.

I morgen drar jeg tilbake til Swaziland og WK. Kjenner at stresse ikke er langt unna, noe som kanskje ikke er så rart ettersom det er mye jeg burde ha gjort når det kommer til skole som jeg ikke fikk tid til.. Nå sitter jeg med matteleksene foran meg; 28 sider fulle av ugjorte oppgaver som jeg ikke lenger husker hvordan jeg løser. I tillegg venter en vanskelig biologyprøve førstkommende uke, som jeg heller ikke har fått øvd til. IB krever mye, og det er ikke alltid man får gjort alt.. Men så har jeg jo hatt ferie da (hvis noe heter det på IBspråket), og nytt den til det fulle: jeg har reist masse både i Afrika og Norge, møtt venner hjemme, vært på tur borte, kost meg med småfamilien, hilst på storfamilien, vært på besøk, hatt besøk og fått gjort mange småting som måtte gjøres (som å stemme ved valget). Selv om det har vært veldig deilig med fri fra skole og lekser (må jeg innrømme..), så ser jeg jo frem til å reise tilbake i morgen. Jeg gleder meg spesielt til Coldplay konsert i Johannesburg (forhåpentligvis) som er i løpet av denne terminen! Har også begynt å planlegge feriene til neste år; det ser ut til at både Cape Town og Zanzibar står på menyen (hvis pengene strekker til), yeaah! Da er det tilbake til Swaziland, skole og sommer. Eksamensnervene får vente enn så lenge. 

Ha det bra Norge, vi sees i desember! Og takk til alle her hjemme for en herlig ferie! 

Live(t)

Live(t)

18, Ås

Brr, kaldt! Hva gjør man da? Man drar til Afrika! Jeg fullfører vgs på Waterford Kamhlaba UWC of Southern Africa i Swaziland. Lurer du på noe? kontakt meg på live0412@gmail.com! Sala kahle.

Kategorier

Arkiv

hits