november 2010

Jeg gleder meg til resten av livet!

 

Herregud. Jeg har det så sykt bra. Eksamen er endelig vel overstått. I morgen er det 1. desember, noe som i seg selv er herlig. På fredag skal jeg feire min (sannsynligvis) siste bursdag her hjemme i Ås, noe som er rart, trist og bra på en gang. Tidlig søndag morgen drar jeg til Tunisia... Resten av desember går til gaveinnkjøp og mange sosiale ting med bra folk. Så bærer det til Afrika, mange forandringer og spennende opplevelser.

Bare det at jeg snart "må" skrive ønskeliste er jo helt fantastisk. At jeg faktisk kan skrive opp masse (relativt) unødvendige, materielle ønsker på et papir og vente at det dukker opp under et grantre den 24. desember! Det er ikke alle som forbinder julen med masse god mat og pakker.

Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for!

Klar for varmere strøk

Det er KALDT her.. Føler meg greit klar for litt mer varme i Afrika.

Hva er norsk kultur?

Begynte å tenke litt på dette mens jeg leste til eksamen...

Hva er norsk kultur - hva er det som er typisk norsk?

De med helnorsk bakgrunn vil kanskje svare skiturer, fell og fjorder, janteloven og brunost. Mens for eksempel innvandrere eller barn av innvandrere vil svare noe ganske annet fordi deres møte med det norske er annerledes enn de norske sitt møte med seg selv.

"Kultur er de tanker, kunnskaper, trosformer og ferdigheter mennesker har lært som medlemmer av et samfunn" (fra boka menneske og samfunn). Har alle i Norge den sammen kulturen?

Vi har jo mange variasjoner innenfor norsk kultur: ikke alle nordmenn er kristne, selv om Norge er et kristent land, ikke alle er like entusiastiske når det er snakk om lange skiturer og ikke alle er like glad i geitost... Dessuten er mange i Norge politisk norske, men kulturelt annerledes enn flertallet. Det er også kulturforskjeller mellom regionene i Norge, blant annet innenfor politikk. - Vi har et kulturelt mangfold.

Noe som er felles i den norske kulturen er språkfellesskapet; vi forstår hverandre. Dessuten har vi mange like verdier som likhet og likestilling, osv. Det er hva vi tar som en selvfølge som utgjør kjernen i den norske kulturen. Når vi kommer med uttalelser om at "det er sånn det er" eller "sånn skal det gjøres" viser vi en - som læreboken kaller det- dyp kulturell læring. Det er mange viktige sider av  en kultur som sitter i kroppen, ikke nødvendigvis i hodet. Altså, det vises i form av hvordan vi oppfører oss. "Selv om hodet sier ja, kan det ofte være at kroppen sier nei".

De gangene vi virkelig blir bevisst på hva som er norsk er når vi kommer imøte med andre kulturer. Vi kan si det slik at "Norske er vi først og fremst i kontakt med omverdenen". Etnisitet og nasjonalisme blir viktigere; man vil markere at man er spesiell, har sin egen kultur og historie.

Hvordan ville du presentert Norge overfor en person som aldri har hørt om eller vært i Norge før?

Siste tiden før avreise

I dag er det akkurat 51 dager igjen, det høres kanskje lenge ut for noen, men når du har ventet i snart et helt år (jeg tar i litt, ja) føles under-to-måneder veldig kort. Dessuten tror jeg at tiden som er igjen før avreise kommer til å fly forbi!

Først er det eksamen på tirsdag  i sosiologi og sosialantropologi. Jeg har enda ikke lest boken ferdig, kan veldig få av de m.a.n.g.e. definisjonene og har egentlig et helt år jeg skal ta igjen over helgen. Dessuten får jeg kun 30 min. forberedelse før jeg "sendes i ilden" så dette kan bli interessant.

Så er det desember, bursdag og kos. Den 5. desember drar jeg og mamma til Tunisia på mor-datter-ferie (noe vi har snakket om leenge, men ikke fått gjort, og nå som jeg skal flytte klarte vi på tampen å presse inn en herlig uke i nord-Afrika). Når vi kommer tilbake derfra er herlige Helene kommet hjem, noe som i seg selv får tiden til å gå megaraskt. Med teaterbesøk, julekakebaking, julegavelaging, julefilmseing... kommer den siste uka før jul til å bli kort.


Gleder meg til vi skal se Reisen til julestjernen på Nationaltheatret, da kommer alle barndomsminnene frem og julestemningen slår til for fullt.. Me like. Tror det er den fineste julefortellingen jeg vet. Den og Tre nøtter til Askepott da så klart! Dessuten kommer jul på månetoppen som kalender i år, endelig nisser å se på TV igjen!

- Kos dere i førjulstiden!

Hvem, hva, hvor, når og hvordan?

Til alle som ikke kjenner meg, eller som ikke kjenner til "bakgrunnen" for mine to år i Swaziland, eller som bare har glemt det / ønsker å vite mer:

Hvem
Live er navnet. Jeg er desemberbarn, men ikke veldig glad i vinter og kulde (uten om snowboardkjøring og noe skigåing, kakao og kos, julekalender, julestemning og julepakker...). Sommeren er den beste tiden på året. Reising, opplevelser, nye folk og aktiviteter er herlig. Det mest interessante med meg for tiden er vel det at jeg skal til Swaziland, og bo der i to år.

Hva
16. januar flyr jeg og to andre norddamer over globusen og lander i Sør-Afrika. Å, som jeg gleder meg! Vi skal starte på Waterford Kamhlaba United World College of Southern Africa i Swaziland. Dette er ett av 12 UWC-colleges fordelt rundt om i hele verden.

Her samles elever fra alle mulige land for å gå på skole (IB - som senere gir deg mulighet til å søke på universiteter verden over) og bo sammen gjennom to år fylt med samfunnsengasjement og spennende aktiviteter, (uavhengig av familienes betalingsevne). UWC har som mål å oppnå fred og en bærekraftig utvikling gjennom utdanning. Du får oppleve mer verden i hverdagen mens du går på en av verdens beste videregående skoler.

"The striking feature of the United World Colleges is that they embrace the entire world across all divides of race, history, culture, wealth, religion, economic status and political belief: they are unique and they are conscious of their responsibilities." 
Nelson Mandela, United World Colleges Honorary President (Hentet fra uwc.no)

Hvor
Swaziland, et lite land sør i Afrika. Les mer om Swaziland under "kategorier".

Når
... har jeg egentlig allerede sagt. Januar 2011 til november/desember 2012. Grunnen til at jeg ikke starter før i januar er at skolen befinner seg på andre siden av ekvator og har derfor omvendt skoleår i forhold til hva vi er vant med. De har sommer når vi har vinter og ja, you get the point..

Prosessen bak
I fjord på denne tiden var jeg sikker på at om ett år skulle jeg være et helt annet sted her i verden, noe som ikke har skjedd. Enda. Jeg trodde bestemt at jeg skulle flytte etter sommerferien. Du skjønner det at når man søker på UWC vet man for det første ikke om man kommer inn, og for det andre ikke hvor man i så fall havner. Jeg hadde en plan B-reise, sånn i tilfelle jeg ikke skulle komme inn, men den trengte jeg heldigvis ikke å bruke.

Det er mange søkere, en lang og krevende søknad og et intervju som står mellom deg og de neste to årene, og når du først har kommet til intervju og overlevd det, må du vente på en utrolig skummel, liten, brun konvolutt som kommer i posten. I denne konvolutten kan du enten lese "takk for at du stilte, men nei takk" eller navnet på den skolen og det landet du skal bo i i to år. For du velger ikke land eller skole selv, det er det nasjonalkomiteen som gjør utifra det du har skrevet i søknaden og inntrykket på intervjuet. Men du kan selvsagt gi ønsker.

Så, man kan vel forestille seg hvor spent jeg var da jeg åpnet konvolutten. Du kan lese noe av min reaksjon her om du vil. Hvorfor det ble akkurat Swaziland er jeg ikke helt sikker på. Men jo nærmere det kommer, og jo mer informasjon jeg får, jo mer riktig føles det. Jeg har alltid ønsket å hjelpe de som trenger det mest, og det får jeg absolutt mulighet til i løpet av disse årene via Community Service. Afrika er et utrolig spennende kontinent som jeg ønsker å få vite mer om. Jeg har vært i Afrika før, på Madagaskar, en tur som har gitt mange opplevelser for livet og en forståelse av hvor godt vi har det her i Norge. Mange jeg møtte eide ingen ting, men allikevel strålte de en sånn herlig livsglede. De smilte hele tiden, tullet og tøyset, danset og sang. De lagde fotballer av avispapir og moret seg mens de spilte hele dagen. Og så gavmilde som de er! Da jeg var der fikk jeg blant annet en geit, et par kalkuner, kaker og et spyd... Hvorfor skal de, som har så lite, gi gaver til meg som de vet kommer fra et av verdens rikeste land?

"Jeg opplever at mennesker som ikke har noe, kan ha lettere for å gi, enn vi som har mye og er redde for å miste."
- Liv Ullmann

Jeg tror nordmenn har en tendens til å tenke at "vi" har så mye å lære "dem", men tro meg, "de" kan utrolig mye "vi" burde lære! Jeg gleder meg til å dra tilbake til Afrika, oppleve Afrika, lære av Afrika (mer afrodans, jeejeje).

... meeen nå babler jeg som alltid. Det var i alle fall litt om bakgrunnen for de neste to årene av mitt liv... Hvor interessant alt dette var for deg, hvis du i det hele tatt har lest det, vet jeg ikke..

Går du i førsteklasse på vgs. og ønsker to spennende år som gir mange opplevelser for livet? Søk UWC og få mer verden i hverdagen!

En liten start og en lang avslutning

Nå har jeg endelig sendt inn "forms"ene (bekreftelse på plassen + masse underskrifter på regler osv.) og så er det bare å vente spent på januar og  avreise.

Med de papirene som er sendt inn følger også fagvalg. Så nå har jeg vært ekstremt frem og tilbake... Kjemi og biologi for ernæringsstudier? Eller psykologi? Spansk eller engelsk? Teater?! Afrikansk historie hadde jo vært kult da! Osv...

Spesielt Ane (som blir min andreåring) har fått gjennomgått med masse spørsmål og slikt, og hun svarer alltid akkurat det jeg trenger å høre. Liker'e! Har også bablet masse om det til mamma og pappa og venner og ja, alle er vel lei. Sikkert. Uansett, endelig har jeg bestemt meg.. For fjerde gang eller noe.. Og nå ser det slikt ut:

Psychology, biology, English A2 på HL (høyere nivå)
Mathematics, Norwegian A1 s-t, Theater på SL (standard nivå)

Det høres jo spennende ut! Spesielt theater som jeg egentlig ikke aner hvordan foregår.. Så får vi se hvor lenge denne kombinasjonen står..

Er veldig, veldig, veldig klar for å dra til Afrika, varme og.. alt som følger med. Jeg er liksom satt på pause, og går å venter og venter, mens vinteren kommer og alt annet her hjemme er som før (minus mangelvare på de som allerede har flyttet..). Som Jenny skriver "Det eneste som gjenstår her hjemme er å avslutte, og det blir man egentlig ganske lei av i lengden."

Var på besøk hos Ingrid i helgen og vi tre swazifolk fikk snakket masse, som alltid. Jeg gleder meg bare mer og mer jo nærmere 16. januar kommer. Nå er det ikke lenge til!!

Prekas!

Live(t)

17, Ås

Når juletiden kommer skal jeg fly hele veien til Swaziland, sør i Afrika, for å bo der to år. Jeg har nemlig kommet inn på Waterford Kamhlaba UWC og skal fullføre vgs der. Det kommer til å bli helt sinnssykt og jeg er utrolig spent!

Kategorier

Arkiv

hits