oktober 2011

Midt i eksamenstid

ENDELIG helg.. Ferdig med 4 av 6 eksamner. Ganske slitsomt å sitte inne i den store, varme, tette gymsalen og skrive som en gal til hånden nesten sier stopp. Faktisk så har det gått ganske så greit (bank i bordet) .. så langt. Peace and conflict var den første, så to engelsk eksamner og til slutt Psychology. På mandag er det biology (min så langt verste fiende) og på torsdag matte. Venter det verste og håper det beste. Folk er veldig stresset her og det er mye press på å prestere. Man må virkelig minne seg selv på at det kun er førsteårseksamen og ikke teller noe særlig senere i livet.. 

'

På grunn av alt skolestresset er det lite tid til å være på nettet og snakke med folk hjemme, så .. beklager det! Det er helt sykt hvor fort tiden går! Nå er det snart november allerede! Og så drar jeg hjem på ferie. Herregud. Kom jo akkurat! 

Nå er det fredag, så hva skjer da? Chilletid før biologyøving! Og så skal jeg sove, lenge! Du aner ikke hvor mye man setter pris på søvn her. Helt sykt. Det blir så deilig det! Forhåpentligvis får jeg med noen på en lett amerikansk komedie eller noe annet i kveld også - noe som ikke krever hjernekapasitet... 

Over og ut. 

"I'll miss you so much!"

Siste dag med SOS Support

I dag var siste dagen av Community Servicen vi har gjort i år. Hver torsdag kveld har en gruppe med herlige unger fra SOS barnebyen i nærheten kommet opp til skolen vår for å leke og lære. I går var det mest for å ta farvell. Veldig rart å si ha det til alle sammen. Det var både epler, kake, is og kjeks på menyen og folk viste sine danseskills til bakgrunnsmusikken. Det er spesielt en jente jeg har vært mye med som det var vanskelig å si ha det til. Da hun for fullt innså at det var siste gangen fikk hun tårer i øynene og ga meg en klem; ?I?ll miss you so much!?. Hun skrev en lang melding til meg på en notatblokk som jeg ikke har fått sett enda, men på mobilen min, som hun lånte litt, har jeg en lagret melding hvor det står: ?I love you Live and I will miss you a lot?. 

Da de skulle dra fortalte hun at grunnen til at hun hadde kommet litt sent til forestillingen vi hadde var at hun og noen andre hadde mistet bussen som går opp til skolen vår. De prøvde å løpe etter, men ble etterlatt på SOS. Da bestemte de seg for å gå hele veien opp (det er en uendelig lang bakke fra SOS og opp til oss). En av dem hadde vært helt barfot stakkar, men han sa at ?det var verdt det!?. Nå gruet hun seg litt til å dra tilbake til ?moren? sin og få ris. Tenk at de ofret så mye for å være her den siste kvelden?

Det er ganske spesielt å innse hvor mye disse torsdagskveldene har betydd for dem. Og for oss. 

Live(t)

17, Ås

Brr, kaldt! Hva gjør man da? Man drar til Afrika! Jeg fullfører vgs på Waterford Kamhlaba UWC of Southern Africa i Swaziland. Lurer du på noe? kontakt meg på live0412@gmail.com! Sala kahle.

Kategorier

Arkiv

hits