august 2011

9 dager til jeg drar 'hjem'

10, nei, 9 dager igjen til jeg drar 'hjem' til Swaziland og Waterford Kamhlaba! Har hatt en fantastisk ferie med mye reising og mange opplevelser (og lite lekser). Jeg har besøkt løver i Swaziland, svømt med ville delfiner i Mozambique, nesten blitt løpt på av sinte elefanter og blitt hvest til av en leopard med et kudukill bare noen meter fra meg i kruger, hilst på spennende dyr med vanskelige bakgrunner på rehabilitering i Graskop, sett fantastiske landskaper; herlige strender, lange, tørre savanner, fjellområder... og fått afrikabesøk av både familie og venner fra Norge. Nå koser jeg meg med mange gode minner mens jeg prøver å konsentrere meg om litt leksearbeid før jeg plutselig står på Gardemoen og sier hadet til Norge enda en gang. Jeg drar hjemmefra, men kommer også hjem. 


Fra en koselig kafé i Grahamstown under festivalen vi dro på i midtermbreak
 (se Jenny's tanker om den turen) - en fantasisk uke! 

På besøk i løvenes rike

Siden jeg aldri fikk tid til å skrive et innlegg om den opplevelsesrike villmarksturen jeg var på i "vinter" (juli), tenkte jeg å ta det igjen nå:

Wilderness -  jeg har aldri følt meg så levende 

Det var kanskje greit å ikke vite alle detaljene for hva jeg skulle begi meg utpå før jeg dro; for jeg vet ikke om det hadde vært like lett å få lov til å delta om jeg fortalte at jeg skulle komme til å stå fem meter fra leende hyiener, skremme bort sjimpanser og passe meg for løver om natten, og våkne opp av at en hylende kudu, jaget av en hyiene eller løve, stormer gjennom leiren vår. Det var spesielt med andre ord og jeg skulle gjerne opplevd alt igjen. 

Vi skrev under på en kontrakt som sa fra seg alt ansvar og fikk streng beskjed om at dette er på ingen måte en lek eller en fornøyelsespark; dette er virkeligheten og kan være dødelig om man ikke følger alle beskjeder nøye. En liten klump vokste i halsen, men ble fort tvunget ned; jeg er jo ikke redd, men tøff, sterk og modig. Basta. 

Etter en stund ble ikke ting så skummelt lenger; det føltes derimot nesten normalt å holder øyne, øre og nese oppe for alt som måtte befinne seg i nærheten. Ja, til og med nattevakten ble, i alle fall nesten, omgjort fra det mest skremmende jeg har gjort til det mest beroligende og behagelige jeg har opplevd. Dette var en tid på natten hvor du hadde ansvar for hele campens sikkerhet. Ettersom at vi sov ute i kulden under noen fantastisk klare stjerner, uten noe som helst type gjerde eller beskyttelse rundt oss, var det greit å ha en som holdt nattevakt i området. Da gikk du rundt og lyste med en lykt inn i busker og kratt som kunne skjule potensielle farer, holdt øyene oppe etter reflekterende øyne og ørene oppmerksomme på mistenksomme lyder. Dette var ganske skummelt første kvelden ettersom vi opplevde den "mest aktive natten" som en 'erfaren' lærer (og medhjelper) noen gang hadde vært med på. Det var hyiener overalt, og de var ikke så redde for oss som man skulle tro. Nattevaktene måtte vekke guiden som var på duty slik at vi kunne skremme dem bort før de forsynte seg med hva det skulle være. Det er en ganske ekkel opplevelse å se en kraftig skikkelse med lysende øyne komme gående mot deg, faktisk. Heldigvis gikk alt bra, selvom vi ble nødt til å skyte litt softgunkuler og kaste et par steiner for å være trygge. På den andre campen, derimot, var det ikke bare ekstremt fint, men også ganske så trygt.

Jeg hadde den siste nattevakten og satt lenge (vet ikke hvor lenge, siden vi ikke hadde lov til å bruke noen form for klokke.. to timer kanskje) mens jeg drakk te, skrev i en felles journal, hørte grener brekke og sang i det fjerne (ja, klisje, men sant) og så himmelen gå fra helt svart til lyseblå. Det var en litt annen opplevelse enn første natta kan man si. 


Viktigheten av å ha nattevakt ble ganske så klar da vi dagen etter gikk tilbake til den første campen. Hyiener hadde brutt seg inn i telte hvor vi hadde bagene våre. Kofferter var knust, tannbørster tygd på, skinnbelter spist og undertøy dratt utover. Greit at vi ikke sov der inne da for å si det sånn. 

Annet enn å selv forstå og lære det at vi er en del av noe større og ikke så mektige som vi skal ha det til, fikk vi også mye annen, vitkig, lærdom. Vi lærte om alle mulige bæsjer og spor slik at vi skal kunne tracke alle mulige dyr og se hva som befinner seg i nærheten, om hvordan å lage både telt og bål i, og av, naturen, uten å etterlate seg noen spor i etterkant, og om hvordan å forstå hva som er vitkig, og ikke så viktig, i livet. 


Dagene gikk til å studere løvespor, elefantspor, giraffebæsj og mye annet rart i nærheten av campen, møte mange spesielle og store dyr på tur i skogen, krysse elver som er hjemmet til mange krokodiller og flodhester, stifte nye vennskap og forsterke gamle, dele gamle historier og opplevelser rundt bålet og lage nye sammen. Vi levde rett og slett et skikkelig bra liv i villmarken med god mat og hele pakka. Do hadde vi ikke mot slutten da, så naturen ble vårt store, fine toalett og blader vårt flotte dopapir. Håret vokste under armene og lukten sikkert også, men lykkelige var vi der langt borte fra skole og stress. Man følte virkelig at man var på besøk i en annen verden, selvom vi også er en del av den - vi har liksom distansert oss og bygget vår 'egen verden' mens vi ødelegger den verden vi er ment til å dele med andre. 

 



Så forflyttet vi oss fra safari til jungel. Herlig! Jeg er jo glad i safari, men det er noe helt spesielt med jungelnatur og sjø. Da vi pustet inn den salte lufta og løp over sanden for å komme til sjøen, kjente jeg smilet bre seg i annsiktet. Vi kunne dessverre ikke bade på grunn av ekstreme mengder av både hai, strøm og svære bølger, men vassing og vannkrig var ikke så ille det heller. Dessuten bodde vi i hytter med ordentlig dusj, do og seng! De store, skumble, dyra var byttet ut med små, søte aper (bushbabies) som skrek som babier om natten. Det var deilig å slippe å ha nattevakt. Denne delen av turen ble brukt til mye filosofi og fokuserte på spørsmål som 'hva vil jeg med livet mitt?' og  inspirerende historier etterfulgt av interessante diskusjoner. Vi fikk beskjed om å ta tid for oss selv til å tenke. "Try to go from structure to antistructure and think, like Gandhi and Nelson Mandela did" - ikke store forventninger altså.. Jeg og Sofia satt hele dagen i sandvind på stranda og prøvde å finne svar på umulige spørsmål mens vi hørte bølgene bruse og ønsket at vi kunne ta det hele med tilbake til WK. 





Denne turen var helt super! Hyggelige folk, spennende dyr, mye ny lærdom og mange opplevelser jeg aldri kommer til å glemme. 

Norge igjen

Ser tilbake på utrolig mange gode minner, her er litt av term2 i bilder:














Kommer nok mer snart, tid er mangelvare. 


Live(t)

17, Ås

Brr, kaldt! Hva gjør man da? Man drar til Afrika! Jeg fullfører vgs på Waterford Kamhlaba UWC of Southern Africa i Swaziland. Lurer du på noe? kontakt meg på live0412@gmail.com! Sala kahle.

Kategorier

Arkiv

hits