Før avreise

I morgen flytter jeg!

Da var det midten av siste dagen min her i Norge på en god stund.. Jeg har ikke på langt nær pakket ferdig og kommer på mer og mer som jeg burde visst mer om før avreise, men slik er det. Akkurat nå ligger alle klærne mine utover stuegulvet og jeg prøver å velge ut det jeg IKKE trenger for å få plass til ting som dykkemaske, snorkel, sovepose og slikt som jeg i følge min familie trenger mer enn et par ekstra bukser. Får se hva jeg angrer mest på når jeg kommer frem..

Om noen timer er jeg i London og på mandag kveld en gang kommer jeg frem til det som skal bli mitt andre hjem. Merkelig, spennende, skummelt...

Kommer til å savne alle her hjemme, men det er jo ikke såå lenge til jeg kommer hjem på ferie! 8 måneder går vel fort! Eller.. vi får se! Heldigvis reiser jeg med to herlige, like forvirra personer da, så det skal nok gå fint.

Går det an å savne noen før man har flyttet? Mi familia y mi amiga querida!

Neste gang jeg skriver er jeg på andre siden av kloden. Hohooo.. Prekast!

SURPRISE

I går fikk jeg en stor overraskelse! Jeg hadde pakket et par filmer og sjokolade for å dra ned til Helene og ha en chillekveld før hun reiser tilbake til Flekke/Fjaler. Da jeg kom ned møtte jeg en kjolekledd Helene som plutselig hadde fått familiebesøk.. Det verste er at jeg trodde på alt.. Da jeg kom opp var alle sammen samlet og ropte overraskelse mens de tutet med sånne bursdagsgreier i alle farger. Herregud. Jeg døde litt. De hadde laget middag og dessert og jeg fikk til og med noen gaver (Nå har jeg fire dagbøker som skal fylles med opplevelser!) For noen herlige skapninger jeg har som venner. Utrolig hyggelig!



"Hva gjør dere her?!"
Som man kan se var jeg ikke akkurat forberedt på en overraskelseavslutning hos den herlig Helene. Jeg var nok heller ikke den som var mest pynta, men heldigvis er de vant til det...

Gladmelding nr. 2 til Live: Nå kan jeg endeeeliiig være sosial og trene (litt) igjen, HALLELUJAH! (har hatt både influensa, prolaps i nakken og overbelastning i kneet som har gjort at jeg har vært altfor usosial - i alle fall med tanke på at jeg drar snart - og føler meg som en marsipangris etter julen og altfor lang tid uten trening..Men nå skal det bli bedre!)

Det er pent i Norge! I morgen er det vel kun én uke igjen til jeg drar fra dette. Woow..

To uker til jeg flytter til Afrikaaa

Wohoo.. Shit.. Jeg må pakke snart! Hvordan stapper man to år ned i en koffert? Yttertøy, sko, skolegreier og klær. Dette blir ikke bare lett. 20-ølløv blir et helt fantastisk spennende år for meg. Må si det er hyggelig at noen er interessert i å følge med.

To uker, to uker, to uker... Som alltid er det endel siste-liten ting jeg må få gjort, men det skal nok ordne seg! Nå skal jeg legge over nødvendig musikk og bilder på PCen, stalke skolen på google earth og jage hybelkaninene ut av rommet....

Håper alle har hatt en super juletid og bra feiring av nyttårsaften. Velkommen 2011!

Reisen til julestjernen uten sangen og juletre i søppelkasse

Nå har de laget en litt nyere teaterversjon av den gamle Reisen til julestjernen. Det var moro å se uansett, og julestemningen snek seg på. Må si jeg ble litt skuffet når ikke den viktigste sangen kom. Jeg og Helene gledet oss til "Julestjerne kom til meg.....", men den kom aldri. Det er jo det som er hele Reisen til julestjernen. Eller, det er kanskje litt å ta i da, men det er i alle fall en veldig viktig del! Bortsett fra det var resten av teateret morsomt og akkurat så barnslig som vi håpet på.

Å, som jeg savnet den sangen i går!

På vei til Oslo S fikk jeg i forbifarten øye på et juletre som stakk opp fra en søppelkasse! Det var innpakket og alt. Hvorfor la det stakkars treet stå i søppelkassen og fryse? Tenkte vi. Så det endte med at treet Bernt ble med oss på sin (jeg bare gjetter) første togtur. Toget var ikke helt samarbeidsvillig i -20C. Strømmen gikk et par ganger og i Ski klarte det rett og slett ikke å komme seg noe lenger. Da dro jeg, Helene og Bernt ut i kulda og håpet på å bli hentet - noe som heldigvis skjedde etter litt ekstremt kuldesjokk (og da tenker jeg spesielt på tærne, stakkars), dansing rundt Bernt (juletreet) og synging av julesanger.

Hva vi skal gjøre med Bernt her er vi fortsatt litt usikre på..

GOD JUL!!

Herregud, jul! Jeg må kjøpe/lage julegaver! SHIT det er bittelillejulaften i dag.. Alltid ute i god tid ja..

Jeg gleder meg til resten av livet!

 

Herregud. Jeg har det så sykt bra. Eksamen er endelig vel overstått. I morgen er det 1. desember, noe som i seg selv er herlig. På fredag skal jeg feire min (sannsynligvis) siste bursdag her hjemme i Ås, noe som er rart, trist og bra på en gang. Tidlig søndag morgen drar jeg til Tunisia... Resten av desember går til gaveinnkjøp og mange sosiale ting med bra folk. Så bærer det til Afrika, mange forandringer og spennende opplevelser.

Bare det at jeg snart "må" skrive ønskeliste er jo helt fantastisk. At jeg faktisk kan skrive opp masse (relativt) unødvendige, materielle ønsker på et papir og vente at det dukker opp under et grantre den 24. desember! Det er ikke alle som forbinder julen med masse god mat og pakker.

Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for!

Klar for varmere strøk

Det er KALDT her.. Føler meg greit klar for litt mer varme i Afrika.

Siste tiden før avreise

I dag er det akkurat 51 dager igjen, det høres kanskje lenge ut for noen, men når du har ventet i snart et helt år (jeg tar i litt, ja) føles under-to-måneder veldig kort. Dessuten tror jeg at tiden som er igjen før avreise kommer til å fly forbi!

Først er det eksamen på tirsdag  i sosiologi og sosialantropologi. Jeg har enda ikke lest boken ferdig, kan veldig få av de m.a.n.g.e. definisjonene og har egentlig et helt år jeg skal ta igjen over helgen. Dessuten får jeg kun 30 min. forberedelse før jeg "sendes i ilden" så dette kan bli interessant.

Så er det desember, bursdag og kos. Den 5. desember drar jeg og mamma til Tunisia på mor-datter-ferie (noe vi har snakket om leenge, men ikke fått gjort, og nå som jeg skal flytte klarte vi på tampen å presse inn en herlig uke i nord-Afrika). Når vi kommer tilbake derfra er herlige Helene kommet hjem, noe som i seg selv får tiden til å gå megaraskt. Med teaterbesøk, julekakebaking, julegavelaging, julefilmseing... kommer den siste uka før jul til å bli kort.


Gleder meg til vi skal se Reisen til julestjernen på Nationaltheatret, da kommer alle barndomsminnene frem og julestemningen slår til for fullt.. Me like. Tror det er den fineste julefortellingen jeg vet. Den og Tre nøtter til Askepott da så klart! Dessuten kommer jul på månetoppen som kalender i år, endelig nisser å se på TV igjen!

- Kos dere i førjulstiden!

Hvem, hva, hvor, når og hvordan?

Til alle som ikke kjenner meg, eller som ikke kjenner til "bakgrunnen" for mine to år i Swaziland, eller som bare har glemt det / ønsker å vite mer:

Hvem
Live er navnet. Jeg er desemberbarn, men ikke veldig glad i vinter og kulde (uten om snowboardkjøring og noe skigåing, kakao og kos, julekalender, julestemning og julepakker...). Sommeren er den beste tiden på året. Reising, opplevelser, nye folk og aktiviteter er herlig. Det mest interessante med meg for tiden er vel det at jeg skal til Swaziland, og bo der i to år.

Hva
16. januar flyr jeg og to andre norddamer over globusen og lander i Sør-Afrika. Å, som jeg gleder meg! Vi skal starte på Waterford Kamhlaba United World College of Southern Africa i Swaziland. Dette er ett av 12 UWC-colleges fordelt rundt om i hele verden.

Her samles elever fra alle mulige land for å gå på skole (IB - som senere gir deg mulighet til å søke på universiteter verden over) og bo sammen gjennom to år fylt med samfunnsengasjement og spennende aktiviteter, (uavhengig av familienes betalingsevne). UWC har som mål å oppnå fred og en bærekraftig utvikling gjennom utdanning. Du får oppleve mer verden i hverdagen mens du går på en av verdens beste videregående skoler.

"The striking feature of the United World Colleges is that they embrace the entire world across all divides of race, history, culture, wealth, religion, economic status and political belief: they are unique and they are conscious of their responsibilities." 
Nelson Mandela, United World Colleges Honorary President (Hentet fra uwc.no)

Hvor
Swaziland, et lite land sør i Afrika. Les mer om Swaziland under "kategorier".

Når
... har jeg egentlig allerede sagt. Januar 2011 til november/desember 2012. Grunnen til at jeg ikke starter før i januar er at skolen befinner seg på andre siden av ekvator og har derfor omvendt skoleår i forhold til hva vi er vant med. De har sommer når vi har vinter og ja, you get the point..

Prosessen bak
I fjord på denne tiden var jeg sikker på at om ett år skulle jeg være et helt annet sted her i verden, noe som ikke har skjedd. Enda. Jeg trodde bestemt at jeg skulle flytte etter sommerferien. Du skjønner det at når man søker på UWC vet man for det første ikke om man kommer inn, og for det andre ikke hvor man i så fall havner. Jeg hadde en plan B-reise, sånn i tilfelle jeg ikke skulle komme inn, men den trengte jeg heldigvis ikke å bruke.

Det er mange søkere, en lang og krevende søknad og et intervju som står mellom deg og de neste to årene, og når du først har kommet til intervju og overlevd det, må du vente på en utrolig skummel, liten, brun konvolutt som kommer i posten. I denne konvolutten kan du enten lese "takk for at du stilte, men nei takk" eller navnet på den skolen og det landet du skal bo i i to år. For du velger ikke land eller skole selv, det er det nasjonalkomiteen som gjør utifra det du har skrevet i søknaden og inntrykket på intervjuet. Men du kan selvsagt gi ønsker.

Så, man kan vel forestille seg hvor spent jeg var da jeg åpnet konvolutten. Du kan lese noe av min reaksjon her om du vil. Hvorfor det ble akkurat Swaziland er jeg ikke helt sikker på. Men jo nærmere det kommer, og jo mer informasjon jeg får, jo mer riktig føles det. Jeg har alltid ønsket å hjelpe de som trenger det mest, og det får jeg absolutt mulighet til i løpet av disse årene via Community Service. Afrika er et utrolig spennende kontinent som jeg ønsker å få vite mer om. Jeg har vært i Afrika før, på Madagaskar, en tur som har gitt mange opplevelser for livet og en forståelse av hvor godt vi har det her i Norge. Mange jeg møtte eide ingen ting, men allikevel strålte de en sånn herlig livsglede. De smilte hele tiden, tullet og tøyset, danset og sang. De lagde fotballer av avispapir og moret seg mens de spilte hele dagen. Og så gavmilde som de er! Da jeg var der fikk jeg blant annet en geit, et par kalkuner, kaker og et spyd... Hvorfor skal de, som har så lite, gi gaver til meg som de vet kommer fra et av verdens rikeste land?

"Jeg opplever at mennesker som ikke har noe, kan ha lettere for å gi, enn vi som har mye og er redde for å miste."
- Liv Ullmann

Jeg tror nordmenn har en tendens til å tenke at "vi" har så mye å lære "dem", men tro meg, "de" kan utrolig mye "vi" burde lære! Jeg gleder meg til å dra tilbake til Afrika, oppleve Afrika, lære av Afrika (mer afrodans, jeejeje).

... meeen nå babler jeg som alltid. Det var i alle fall litt om bakgrunnen for de neste to årene av mitt liv... Hvor interessant alt dette var for deg, hvis du i det hele tatt har lest det, vet jeg ikke..

Går du i førsteklasse på vgs. og ønsker to spennende år som gir mange opplevelser for livet? Søk UWC og få mer verden i hverdagen!

En liten start og en lang avslutning

Nå har jeg endelig sendt inn "forms"ene (bekreftelse på plassen + masse underskrifter på regler osv.) og så er det bare å vente spent på januar og  avreise.

Med de papirene som er sendt inn følger også fagvalg. Så nå har jeg vært ekstremt frem og tilbake... Kjemi og biologi for ernæringsstudier? Eller psykologi? Spansk eller engelsk? Teater?! Afrikansk historie hadde jo vært kult da! Osv...

Spesielt Ane (som blir min andreåring) har fått gjennomgått med masse spørsmål og slikt, og hun svarer alltid akkurat det jeg trenger å høre. Liker'e! Har også bablet masse om det til mamma og pappa og venner og ja, alle er vel lei. Sikkert. Uansett, endelig har jeg bestemt meg.. For fjerde gang eller noe.. Og nå ser det slikt ut:

Psychology, biology, English A2 på HL (høyere nivå)
Mathematics, Norwegian A1 s-t, Theater på SL (standard nivå)

Det høres jo spennende ut! Spesielt theater som jeg egentlig ikke aner hvordan foregår.. Så får vi se hvor lenge denne kombinasjonen står..

Er veldig, veldig, veldig klar for å dra til Afrika, varme og.. alt som følger med. Jeg er liksom satt på pause, og går å venter og venter, mens vinteren kommer og alt annet her hjemme er som før (minus mangelvare på de som allerede har flyttet..). Som Jenny skriver "Det eneste som gjenstår her hjemme er å avslutte, og det blir man egentlig ganske lei av i lengden."

Var på besøk hos Ingrid i helgen og vi tre swazifolk fikk snakket masse, som alltid. Jeg gleder meg bare mer og mer jo nærmere 16. januar kommer. Nå er det ikke lenge til!!

Prekas!

Afrodans - feel the rhythm!

Hvordan høres det ut med en dans hvor du må tørre å drite deg totalt ut, hvor jokkebevegelser er helt normalt og hvor det viktigste er at du ikke skal tenke? Det er bare å glemme alt man har lært av dans før, tåspiss eller demping, her er det hæler og lyd og dyrebevegelser som gjelder. Prøver du å telle ett-to-tre-fir, kan du bare gi opp.. Du må føøøølee trommene, og takten bytter hele tiden - utrolig forvirrende, men utrolig gøy.

Allikevel tror jeg dette kan være dansen for meg.. Du trenger ikke å ha forkunnskaper, har ikke behov for å være superflink til noen ting og må bare venne deg til å ikke bry deg om hvordan det du gjør egentlig ser ut - for da stopper du opp... På en annen side merker jeg veldig at jeg er født i Norge, stiv som en stokk og uten de herlige rytmene jeg kunne ønske jeg hadde i blodet. Det er vel bare å bli vandt til det! Jeg og Ingrid var på det tredje kurset i afrodans i går, og det er jo veldig moro! Vanskelig, men moro. Læreren er morsom, men utrolig nøye og litt streng - selv om han sier at vi "skal ikke tenke" er det visst mye vi må.. ja.. tenke på allikevel. Men det er bra, for da blir vi jo flinke, håper jeg, til slutt.

Vi danser i Oslo på et sted som er Oslo's lille Afrikahjørne - etter mine ord. Her snakker mesteparten fransk, innredningen går mye i afrikanske mønstre og du kan komme og kjøpe afrikansk, god mat til en billig penge. Dessuten selger de mye annet rart i tillegg - som en ingefærjuice som skal hjelpe mot all slags sykdom, den røsker liksom til og løsner hele systemet - anbefales! Jeg liker meg godt der, og tenker at jeg og Ingrid (og Jenny håper jeg) en eller flere ganger kommer til å ta en matbit der og bli med på noe av opplegget - afrikansk kino, trommefremvisninger, eller noe annet.

Vil til slutt si at afrikansk dans passer alle! Og da mener jeg alle! Ingen erfaring i dans er nødvendig, det er bare å slå seg løs og føle trommene (det er forresten sånn at de faktisk spiller trommer mens vi danser, CD er jo bare tull). Tror dette var en lur forberedelse til Afrika-livet vårt!

Hils på mitt nye forbilde (over), så god skal jeg bli før jul..

Jeg har kjøpt billetter og dropper ut av skolen

Yayeya ya -hør her-, allaihopa!! 

Da er det herved klart: jeg slutter på Ås videregående skole på mandag... Merkelig. Trodde ikke jeg skulle bli en Drop-Out.. Vel, forklaring: I stedet for å ta opp en hel skoleplass til å ha ett eneste fag på SSP, tenkte jeg å gi den til et annet skolelys der ute. Altså, jeg slutter på skolen, men er i de samme timene som før uten å være registrert, så det skal vel gå bra.. 

Uansett, nå har jeg faktisk krysset ut to ting til på min fantastiske hva-jeg-må-gjøre-før-jeg-drar liste. For det første har jeg kjøpt billetter (nå er det ingen vei tilbake...). For det andre har jeg fått legen min (etter overraskende lite bestikkelser) til å skrive under på at jeg verken er dum eller en idiot. For dette må Swaziland vite før jeg får komme inn i landet. ".....that she is not an idiot, insane, mentally deficient, deaf and dumb, deaf and blind or dumb and blind..." Så da har jeg i alle fall (endelig) et bevis på det, jippi. 

I tillegg fant vi ut at billettene vi har bestilt har feil returdato (dvs. skolen hadde ikke oppdatert feriedatoene, så da de gjorde det - som var etter at vi hadde bestilt - ble jo alt helt teit), men dette får vi vel ordna på en eller annen måte. Jeg lurer fortsatt på om jeg skal hjem den første ferien (april/mai - btw; første skoledag etter ferien er 17. mai, woooho..) i tillegg til i August,eller ikke... Megausikker, men har jo litt mer tid til å tenke på det da..

Glemte å skrive om Oslo-møtet. Vel, det var kjempekoselig! Jeg, Jenny og Ingrid var leenge i Oslo hvor vi pratet, gikk, pratet, spiste sushi (Jenny var sushi-jomfru, så det var bra at maten var sinnssykt god!) og pratet litt til. Så møtte vi Ane og Yulai, som begge er utrolig bra personer, og dro til Yulai hvor vi spiste enda mer mat (taco denne gangen) og deilig brownie/is dessert. Nam. Det ble (merkelig nok) mye WK-snakk og jeg ble proppfull av ny, nyttig info som bare får glede-seg-følelsen til å vokse enda mer. 

Sala kahle! :)

(Bildene er fra Jenny sitt kamera, hun har også blogg: http://jennyhj.blogg.no/, sånn btw.)


Mange sprøyter og nye briller...

Da har jeg tatt alle vaksinene som trengs (men er ikke helt ferdig med hepatitt B, for den var sånn teit halvt-års-vaksine som jeg må gjøre ferdig der nede..). Dessuten viste det seg etter synstesten at jeg trenger briller til bilkjøring og tavlesnakk på skolen, så da har jeg kjøpt det (herregud, briller er dyrt og ekstremt uvant..). Vaksiner og synstest er nå krysset av på listen av hva-jeg-må-gjøre-før-jeg-drar, og det er en ganske deilig følelse! Nå gjenstår lege- og tannlegebesøk, albumlaging og litt andre greier som jeg nok skal klare å få tid til.

Det er veldig rart å ha så lite skole denne høsten. Etter mye frem og tilbake tror jeg at jeg har funnet den passende løsningen... Jeg skal ha tre fag: Mathematics SL og Biology HL på IB-linja og sosialantropologi på SSP (hvis det lar seg gjøre..). Det vil si at jeg har tre timer skole på mandag, én på tirsdag (-_-), to på onsdag, tre på torsdag og to på fredag.. 11 timer i uka får jeg vel overleve. :)

Har hørt litt fra Helene som har "flyttet inn" på skolen sin (RCNUWC), og alt tyder på at hun har det helt topp, noe jeg er veeldig glad for! Gleder meg til å møte Jenny, Ingrid og andreåringene fra WK neste helg!

Forandring fryder?

Tenker mer og mer på det at jeg skal reise nå. Det går liksom sakte men sikkert opp for meg. Helene drar snart til vestlandet for å gå på RCNUWC, og jeg gleder meg på hennes vegne. Det blir jo utrolig spennende, men også utrolig trist. Emilie og Elisabeth drar til USA, Ole til Spania og Anna til Mexico. Alle blir liksom spredd litt overalt her i verden dette året. Jeg kjenner at det blir veldig rart å starte på skolen uten dem til høsten. Blir rart å si ha det og tenke på at det kan gå mer enn ett år før jeg ser dem igjen. 

Uansett, jeg har jo mye å se frem til! Blant annet skal jeg og Ingrid lære Afro Dans denne høsten, noe jeg tenker skal bli utrolig moro å prøve! Dessverre blir det litt vanskelig for Jenny å joine i og med at hun bor i Halden og kurset er i Oslo.. Må bare si at jeg har vært utrolig heldig med reisepartnerne mine! Megahyggelige begge to. Jeg har en god følelse for at vi kommer til å få mye moro både før, under og etter oppholdet i Swaziland. Tenk av vi skal bo i Afrika i to år! 


Swazi-girls. Jenny, Ingrid og meg på introhelga. 

Det blir et år med utrolig mange forandringer. Både her hjemme med alle som drar og selvfølgelig når vi tre endelig setter oss på flyet og flytter til et helt totalt annerledes sted. Gleder meg til å få oppleve Afrika. 

Introhelg

Vi nye UWCere og noen 2.- og 3. åringer fra de forskjellige skolene dro til Nordmarka 18.-20. juni på introhelg. Det ble en utrolig koselig helg med mange herlige mennesker! Vi fikk masse viktig og interessant info om hvordan det er å være elev på en UWC-skole. De "erfarne" elevene hadde rollespill og diverse som viste forskjellige situasjoner man kan komme i. Det var mye om det å sove på rom med mange andre og vanskeligheter rundt det. Morsomt å se på, men det er ikke så aktuelt for meg siden vi på Waterford enten sover på enerom eller med én annen person (og ikke fem på ett rom slik som de i Norge og på andre skoler bor..), noe som egentlig kan være ganske deilig.. Ellers ble det mye leking, snakking og spising på dagen og mafia på kvelden. 


(bilder fra uwc.no)






Det var kjempe interessant å få snakket med en tredjeåring fra Waterford (det kom jo ingen andreåringer siden de er på skolen..). Vi fikk vite at det faktisk kan bli minusgrader på vinteren der (altså sommeren her; juni-August), noe som kanskje kommer overraskende på i og med at det er Afrika.. På en annen side så ligger jo skolen på 2000 m høyde og da kan det vel bli litt kaldt. Helgen hjalp også til å faktisk forstå hvor hardt det blir, spesielt IB.. Og Waterford er visst en av de skolene som er mest akademiske (om ikke den som er mest), så det blir nok spesielt. 

Alt i alt ble det en herlig helg med morsomme og engasjerte folk fra hele Norge som det var gøy å bli kjent med! Skikkelig rart å tenke på at vi blir fordelt rundt om i verden etter sommeren (uten om meg, Ingrid og Jenny da selvfølgelig.. Vi må smøre oss med tålmodighet..). 

GLEDER MEG

Jeg blir (kanskje) russ!

Er megahappy akkurat nå! Kom ikke opp til eksamen, hvor deilig er ikke det?! Sinnssykt herlig med langhelg. :D Og så er det snart 17. mai! Først var det ganske deprimerende å se all russen som har det så gøy rundt her, for jeg skal jo til Afrika (hvis du ikke har fått med deg det) og trodde at jeg ikke hadde noen mulighet til å bli russ. (Jeg vurderte å dra den helt ut på skolen der nede, men siden vi liksom er kun 3 norske, og ingen andre der har en fjerneste anelse om hva de opprørske ungdommene i røde snekkerbukser er, tenkte jeg at det kanskje blir litt rart). Uansett, jeg fant ut at jeg har ferie (:D!) akkurat i russetiden! Meaning: Jeg kan dra hjem og være russ her uten å trenge å tenke på eksamener og sånne gledesdrepende ting! Woho! Da blir det russ av meg og!

Why "Waterford Kamhlaba"?

Jeg har ikke bare sliti med å bli vant til å uttale navnet til skolen jeg skal gå på, men også lurt på hva det betyr. Ved å lese litt rundt på nettet fant jeg svaret - og jeg er veldig fornøyd:



- When naming the College 'Kamhlaba' in 1967, His Majesty King Sobhuza II, Ngwenyama of Swaziland, eloquently described our culturally rich and diverse community: "We are all of the earth, which does not see differences of colour, religion or race. We are 'Kamhlaba' - all of one world".

- Mr. Laurence Nodder (Principal)

I'm going to Swaziland, Southern Africa!

Jeg har kommet inn på Waterford Kamhlaba UWC of Southern Africa i Swaziland!

Herregud! Det er helt uvirkelig. Da jeg åpnet konvolutten og leste toppen fikk jeg helt sjokk! SWAZILAND?! Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Først og fremst måtte jeg finne ut hvor på kartet landet befant seg. Pappa tok frem kartet og vi så at Swaziland er en liten ert av et land som grenser til Sør-Afrika og Mosambik.


(bedre kart kommer.. )

Dit, helt på andre siden av verden, er jeg neste år! Utrolig spennende, veldig rart og litt skummelt. Heldigvis har jeg et halvt år å forberede meg på (i og med at skoleåret der er helt omvendt av oss så starter jeg til Jul). Kanskje litt tidlig å lage blogg, men det er mange forberedelser som hører med og jeg tenkte det kunne være greit å skrive litt om det også. Det er jo faktisk veldig få som vet om landet, så hvorfor ikke gi ut litt informasjon før jeg drar, slik at familie og venner (og jeg..) faktisk har litt peiling på hva jeg begir meg ut på.


Kommer mer snart.

Live(t)

Live(t)

17, Ås

Brr, kaldt! Hva gjør man da? Man drar til Afrika! Jeg fullfører vgs på Waterford Kamhlaba UWC of Southern Africa i Swaziland. Lurer du på noe? kontakt meg på live0412@gmail.com! Sala kahle.

Kategorier

Arkiv

hits