LiveinSwaziland - Jeg fant ut at Norge ble litt for kaldt, så jeg flyttet til Afrika for to år istedet. Waterford Kamhlaba UWC of Southern Africa i Swaziland!

Mpaka flyktningsleir

Denne lørdagen dro jeg og Sofia til Mpaka flyktningsleir. Det var en helt spesiell og utrolig innholdsrik dag. 

Det er ca. 200-300 flyktninger på campen nå. Barna får to måltider om dagen, foreldrene må finne noe selv. Det er mangel på vann - både til drikke, vasking og for å trekke ned på do. Dermed er doene fulle, uhygeniske, stinkbomber og de fleste foretrekker å gå bak en busk. Elektrisiteten ordnes av dem som tør og lange ledninger er festet til kirkene som er laget av plastikk. Søppelet begynner å flyte rundt, fotballbanen er gjengrodd og barna har mangel på skolepenger. Med andre ord er det mye som trengs å gjøres noe med, men det er vanskelig å vite hvor og hvordan å begynne. Først og fremst er det nok skolepenger som bør prioriteres.. Hvis noen er interesserte i å bidra, hadde det vært helt fantastisk (jeg kan kontaktes per mail). 

SOS barnebyer - besøk fra Norge

I går ettermiddag dukket plutselig Lene fra SOS-barnebyer i Norge opp i hostel. Jeg har visst at det skulle komme en gruppe med spente elever og lærere ned til Swaziland, men jeg hadde ikke hørt noe fra dem, så jeg ble ganske overrasket! I dag fikk jeg være med på opplegget deres. Først var det besøk i barnebyen og på sosialhjem i området rundt Mbabane for å se og lære mer om hvordan de drives. Det var veldig interessant og utrolig hyggelig. Jeg møtte mange kjente fjes fra torsdags-leksehjelp-kveldene i fjord, som det var veldig godt å se igjen. Den norske gjengen er full av engasjement, noe som er godt å se. Senere dro vi og besøkte familier som er en del av SOS sitt Family Strengthening Programme. Disse familiene har det spesielt vanskelig, og gjennom dette programmet får de hjelp til å klare seg selv: hjelp til mat, skole, medisiner og videre støtte. 

Det var spesilet en jente som gjorde sterkt inntrykk på meg i dag. Hun bor sammen med søskene sine i et hus som er drevet av bestemoren - foreldrene er døde som følge av aids. Når den høye, tynne jenta ikke er på skolen, gjør lekser, hjelper småsøknene eller lager mat, er hun en aktiv "idrettsutøver" som elsker å løpe. Hun deltar på konkurranser i det lille området de holder til - og blir alltid nummer en. Hennes drøm er å bli sykepleier, men nå for tiden har hun en annen karriere: hun har nemlig startet en egen liten inntektskilde. På vei hjem fra skolen plukker hun opp plastikk som andre har kastet i veikanten. Dette bruker hun til å lage "blomster" - plastikkposer laget om til en slags snøball - som hun selger som dekorasjoner til de som bor i nærheten. På denne måten får hun tjent noen lommepenger samtidig som hun rydder opp i nærområdet. Det er noe man kan kalle kreativitet! 




 

 

Biology trip

4 dager i et naturreservat med forskning og grasstelling.... yeah.




Maths hangover

Jeg stjal overskriften fra Eli, som vet hva han snakker om.. Matteportfolioen (en mangesiders investigation bestående av grafer, tabeller og annet moro) er levert inn etter flere netter med minimalt søvn denne uka. Herlig. Da kan jeg i alle fall krysse av en ting på listen. Til helgen skal jeg på biology tur til Milwane. Vi drar halv seks i morgen tidlig og kommer til å jobbe konstant med å studere plantelivet rundt om i naturreservatet helt frem til tirsdag kveld. Det blir nok.. hæla i taket, eller hva man sier på godt norsk. Det at en synklon nærmer seg med stormskritt - bokstavelig talt - hjelper jo på optimismen. MEN, dette skal gå! Sola skinner og i dag hoppet jeg rett i bassenget etter innleveringen, noe som føltes ekstremt godt. Så.. UWC er herlig, men IB tar litt innpå nå kjenner jeg. IB2erne er blitt forvandlet til zombier med stor søvnmangel. Mye stress på tross; jeg koser meg og nyter varmen og folket her i Swaziland. 

Håper alt er bra hjemme!

Oppdaterer mer med bilder og slikt neste helg - da er det midterm og "fri". 

Back in town

Andre året er i full gang, med mange nye fjes. Det virker som et bra førsteårskull i år, så jeg har store forventninger til året som kommer. Nå skal liksom vi ta rollen som de 'erfarne'. Litt moro, litt rart. Savner andreåringene da, det må jeg si! Aktivitetene har ikke starten opp enda, men skolen er selvfølgelig tidlig ute med lekser og deadliner. Endelig har jeg fått innredet det nye rommet, noe jeg ikke rakk før jeg dro tilbake til Norge. Sola har gjort alle røde som tomater, men nå ligger tåka tykt utenfor. Det er helt hvitt, HELT hvitt. I morgen kommer visst restene av en eller annen syklon (er det sånn det skrives?) fra Mosambik, så det blir jo gøy.. Forhåpentligvis kommer sola tilbake snart, for jeg vil bade! 


Litt skrått bilde av den ene veggen. Søstrene Grene, dere er geniale. 

 

Vuelvo a Africa

Siste kvelden i Norge på syv måneder. I morgen tidlig bærer det tilbake til den afrikanske solen.



Vi sees. 

Elev på Waterford Kamhlaba i Swaziland

Har fått noen spørsmål om hvordan det er å bo og gå på skole i sørlige Afrika, så jeg tenkte å skrive et lite generelt innlegg om min opplevelse som student her på WK UWCSA i Swaziland. 

Helt ærlig så visste jeg minimalt om Swaziland før jeg kom hit. Nå vet jeg heldigvis mer. Dessuten har jeg lært at Afrika sånn som det fremstilles hjemme ikke nødvendigvis er det Afrika du ser når du reiser ned dit. Store kjøpesentere og flotte veier bygges til stadighet. Det har skjedd noe her de siste årene.

På den andre siden, er det jo fortsatt mye fattigdom og forferdelighet. Mange lider, HIV/AIDS og tuberkolose er enda et voksende problem. Utdanning er ingen selvfølge og barn blir hovedansvarlig for sine småsøsken i en alder av ni år. Selv om selve landet Swaziland har kommet lenger i utviklingen er det fortsatt en veldig lang vei å gå før de fattiges rop blir hørt for fullt.Nå er det attpåtil en økonomikrise i landet som truer med potensiell inflasjon og kuttinger på både helse og utdanning. På tross av mange vanskeligheter er de som bor der alltid imøtekommende og gjestfrie. Det høres ut som en klisje, men det er helt sant. 

Så, videre til det å være student her på Waterford Kamhlaba. Først og fremst har det året jeg har gått der vært fullt av nye, spennende opplevelser med herlige folk fra hele verden. Noe av det viktigste man lærer av å bo på en slik skole er at kulturelle forskjeller ikke har stor betydning; man er alle individer med forskjellige interesser, styrker og svakheter. Sammen kan man diskutere aktuelle temaer fra mange forskjellige synspunkt, noe som gjør alt så mye mer interessant. 

Skolen og IB:
Da jeg kom fra Norge var jeg vant til å være en av de flinke studentene (jada, janteloven), men det skjønte jeg fort at man bare kunne glemme her. Alle er flinke, noe som er supert! Du møter engasjerte mennesker som virkelig tar i et tak; gjør forskjeller i aktiviteter utenom skolen og får gode resultater på diplomet. Det er ingen selvfølge å gjøre det bra på IB - du må virkelig jobbe for det. Dette er veldig irriterende til tider, men også noe som gjør at du pusher deg selv mye mer enn du kanskje trodde du kunne. Du blir konstant utfordret. Gjennom aktiviteter og skolearbeid utvikles du og din arbeidskapasitet noe veldig i løpet av de to årene. På tross av mye jobbing, må jeg si at jeg foretrekker IB på UWC mer enn norsk skole. Du har mye mer frihet når det kommer til fagvalg og i stedet for å ha 13 forskjellige fag (inkludert nynorsk..) har du seks fag (og ikke sidemål). Dermed får du muligheten til å fordype deg i det du er mest interessert i, også slik at du kommer på et nivå med universitetsutdanning. Fagene bærer et preg av internasjonalitet og fokuserer på globale temaer og spennende problemstillinger som opptar mange land og kulturer. Dessuten er klasserommene preget av at de er fullt med mennesker fra alle mulige land med forskjellige kulturer. Du får input og first-hand-opplevelser fra det/de aktuelle landene uten å spørre om det engang!

Selv tar jeg English A2 Higher Level (Engelsk som et annet førstesrpåk), Psychology Higher Level, Biology Higher level, Norwegian Standard level self-taught (privatist), Mathematic standard level og Peace and conflict Studies. Hvis du har noen spørsmål om et spesielt fag, så spør i kommentarfeltet. 

Ved å studere i Swaziland har jeg fått muligheten til å reise i Afrika. Alt blir jo så mye nærmere. En helgetur til Mozambique var liksom ikke i tankene da jeg var hjemme i Norge.. Merkelig nok. Du er bare en busstur unna Johannesburg hvor det går  fly til grei pris til mange forskjellige destinasjoner i Afrika. Dessuten er det fint å reise i Swaziland også. Oppleve den fantastiske naturen de har der og møte herlige og imøtekommende folk. House on Fire byr på konserter og andre spennende aktiviteter, mens Hlane har både løver og elefanter. 

Viktigst av alt: jeg er utrolig fornøyd med mitt opphold i Swaziland og gleder meg til opplevelsene som venter det neste (og siste..) året. 

To uker igjen

For en deilig sommerferie (..) det har vært! Etter mye tid med familie, venner, søvn, skiturer og litt jobb er det snart påtide å dra tilbake til Swaziland og den afrikanske solen. Julen er over, det nye året har begynt. Jeg gleder meg til nye opplevelser og eventyr som venter i 2012.



Og Lykke til, alle nye søkere! (Er åpen for spørsmål)

Ett år på Waterford Kamhlaba UWCSA

Når jeg nå drar tilbake til Swaziland blir det som en IB2er; en som forventes å være erfaren når det kommer til livet som IB student på WK. Det er litt skummelt å tenke på hvor fort dette året gikk, og dermed hvor fort det neste, og siste, året vil gå. Det har selvfølgelig vært både oppturer og nedturer, men når jeg ser tilbake på alt er det alle oppturene som stikker frem.. 

Jeg har blitt kjent med interessante mennesker fra mange forskjellige kulturelle bakgrunner, jeg har utfordret meg selv både sosialt og skolemessig, jeg har blitt bedre i engelsk og lært et nytt land med en ny kultur å kjenne. Jeg har kost meg på ferie i Maputo,

sett fantastiske artister på verdens nest størtste kunstfestival i Grahamstown



og jeg har nesten blitt trampet på av wildebeest og fått sekken åpnet av hyiener på Wilderness tur i Sør-Afrika.

Jeg har svømt med ville delfiner i Mozambique, hvor jeg også har spilt fotballcup i 40 grader på kunstgress.




Jeg har planlagt WK's fredsdagsferiring og kost meg sammen med barna fra SOS barnebyer hver torsdags kveld, 

og jeg har gått modell for å fremme fattige kvinners arbeid i Swaziland.


Copyright 2011 Inga Pearson

Dette er noen eksempler på alt jeg har opplevd; mye både på og utenfor skolen som jeg aldri kommer til å glemme. Neste år blir annerledes, men jeg er sikker på at det blir minst like bra og at nye utfordringer og opplevelser står for tur. Jeg gleder meg. 

Rural To Ramp Handcraft Showcase

Lastet opp av  1. des. 2011

+ info: mustardseedafrica.com & shorteningthedistance-sa.blogspot.com

The NGO Mustard Seed Africa managed the fifth edition of "From rural to ramp Handcraft" an initiative which liaise relevant international designers with rural communities with the main goal of promoting the development of that specially affected areas by using job creation and through a platform where handcraft is showcased on the ramp incorporating performance, folk, dance, tales and music...a brand new sensitive experience!.

That showcase gives the opportunity to watch the best of the local design and handcraft, made with a different raw materials as clay, paper, wood, wicker, tetra pack!, etc. Also we are talking about recycled and recyclable material so the idea of a sustainable business is respected during the whole life cycle of the product. The final result is absolutely amazing, they can't have professional models or specialist in that kind of events but they can makes you cry with the clothes, accessories and jewelry because of the passion of each and every one of them put in every little detail of the show.


MUSIC:
Ben Harper - With my own two hands
Simphiwe Dana - Vukani

 

 

Lastet opp av  6. des. 2011

A highlight of the Mustard Seed Africa "Rural to Ramp" Handcraft Showcase held on 26 November, 2011. A collaboration between designers and handcraft artisans to promote product development and design. Showcasing African talent! 

visit our websites:
www.mustardseedafrica.org
www.mustardseedafrica.wordpress.com
http://www.facebook.com/#!/pages/Mustard-Seed-Africa/120072474741800

Sommerferie i desember blir bra!

Snart ferie, å, det skal bli digg! Det har vært fult kjør i det siste, kan man si, både når det kommer til skole, sosialt og aktiviteter. Sommeren kommer (overraskende sakte, men sikkert) hit, mens vinteren sniker seg inn på hjemfronten. Lang sommerferie midt i juletiden er uvant, men jeg klager ikke..! En liten oppdatering på livet i det siste:

1) Fotballcupen i Mozambique gikk bra: to gull, en sølv og en bronsje hjem til Waterford. Bra jobba alle sammen! Det var ekstremt varmt! 40 grader, stekende sol og kunstgress. Varme ovenifra, nedenifra, og alle andre kanter, gjorde at det var vanskelig å gi alt på banen.. For å skryte litt fikk "Life" allstar medalje for beste spiller på laget. Det var ganske kult.

2) IB2erne har nå reist fra oss ut til verdens mange hjørner fulle av gode universiteter. Var trist å si ha det til alle sammen, spesielt de norske som har blitt som en familie her. Heldigvis betyr jo ikke dette at man aldri ser hverandre igjen. Det var mye planlegging med Leavers' sermonien, og det tok mye tid, men det ble jo bra til slutt. Den helgen var ganske så spesiell på mange måter, men det tar vi ikke her.. 

3) Hadde show på house on fire i går. Gikk catwalk og hele pakka, for de som kjenner meg kan dette komme ganske så overraskende: jeg er vel ikke den største supportern av modelling eller noe i den kategorien, men.. Dette var ikke noe moteshow, men heller promoting av crafts som fattige kvinner selger på markedet. De vil vise at det man ser der faktisk er kunst ved å lage kreative antrekk ut av forskjellig materiale (inkludert kurver, resirkulert papir osv.), mange kule ting. Skal se om jeg får noe bilder i nærmeste fremtid. 

Ellers har jeg generellt i det siste gjort og opplevd mye nytt og hatt mange interessante opplevelser.. Må si at det blir ekstremt deilig med ferie nå. Gleder meg ikke til kulda, men veldig til jul og tid med venner og familie! Siste innspurt med skole, flytting til nytt rom, pakking og så bærer det heimat til jul. 

Vi sees! 

Maputo neste!

Etter en stressende uke med mye skole (bombe) drar et utrent fotballag til varme, varme, varme Mozambique. Det blir nok deilig (men kanskje ikke så IBlurt) å få en pause fra alle skoleting og andre prosjekter som konstant surrer rundt i hodet for tiden....

I løpet av de tre ukene som er igjen skal jeg lage film om Aktivitetene her på WK, være med på et show på House on Fire, skrive en 20-30 siders MathPortfolio, gjøre et psychologisk experiment og skrive en lang rapport, planlegge avslutning for IB2erne samt dekorere stedet det skal foregå og "designe" bordene, lage et eksperiment på plant distribution i bio (mest spennende noen gang), ..... Og jo, så skal jeg sove, gjøre andre lesker, trene og være sosial i tillegg da. 

Når jeg sitter i varme Afrika i slippers og singlet (gni,gni det inn), er det veldig rart å tenke på at det kun er tre uker til jeg drar hjem til jul og kulde... Det blir godt å se alle sammen, feire 18 år og jul og ikke minst få en liten pause fra en hektisk skoletid. 

Så ja, konklusjonen er at jeg fortsatt lever (mamma og pappa)... og at jeg gleder meg til fotball og moro med folk fra hele Afrika i morgen!

Midt i eksamenstid

ENDELIG helg.. Ferdig med 4 av 6 eksamner. Ganske slitsomt å sitte inne i den store, varme, tette gymsalen og skrive som en gal til hånden nesten sier stopp. Faktisk så har det gått ganske så greit (bank i bordet) .. så langt. Peace and conflict var den første, så to engelsk eksamner og til slutt Psychology. På mandag er det biology (min så langt verste fiende) og på torsdag matte. Venter det verste og håper det beste. Folk er veldig stresset her og det er mye press på å prestere. Man må virkelig minne seg selv på at det kun er førsteårseksamen og ikke teller noe særlig senere i livet.. 

'

På grunn av alt skolestresset er det lite tid til å være på nettet og snakke med folk hjemme, så .. beklager det! Det er helt sykt hvor fort tiden går! Nå er det snart november allerede! Og så drar jeg hjem på ferie. Herregud. Kom jo akkurat! 

Nå er det fredag, så hva skjer da? Chilletid før biologyøving! Og så skal jeg sove, lenge! Du aner ikke hvor mye man setter pris på søvn her. Helt sykt. Det blir så deilig det! Forhåpentligvis får jeg med noen på en lett amerikansk komedie eller noe annet i kveld også - noe som ikke krever hjernekapasitet... 

Over og ut. 

"I'll miss you so much!"

Siste dag med SOS Support

I dag var siste dagen av Community Servicen vi har gjort i år. Hver torsdag kveld har en gruppe med herlige unger fra SOS barnebyen i nærheten kommet opp til skolen vår for å leke og lære. I går var det mest for å ta farvell. Veldig rart å si ha det til alle sammen. Det var både epler, kake, is og kjeks på menyen og folk viste sine danseskills til bakgrunnsmusikken. Det er spesielt en jente jeg har vært mye med som det var vanskelig å si ha det til. Da hun for fullt innså at det var siste gangen fikk hun tårer i øynene og ga meg en klem; ?I?ll miss you so much!?. Hun skrev en lang melding til meg på en notatblokk som jeg ikke har fått sett enda, men på mobilen min, som hun lånte litt, har jeg en lagret melding hvor det står: ?I love you Live and I will miss you a lot?. 

Da de skulle dra fortalte hun at grunnen til at hun hadde kommet litt sent til forestillingen vi hadde var at hun og noen andre hadde mistet bussen som går opp til skolen vår. De prøvde å løpe etter, men ble etterlatt på SOS. Da bestemte de seg for å gå hele veien opp (det er en uendelig lang bakke fra SOS og opp til oss). En av dem hadde vært helt barfot stakkar, men han sa at ?det var verdt det!?. Nå gruet hun seg litt til å dra tilbake til ?moren? sin og få ris. Tenk at de ofret så mye for å være her den siste kvelden?

Det er ganske spesielt å innse hvor mye disse torsdagskveldene har betydd for dem. Og for oss. 

halvmaraton,Afrika, lørdag kl 0600

Lørdag morgen klokka 05:15 sto jeg opp, spiste en altfor stor frokost (skjønte jeg senere), kledde på meg treningstøy og gjorde meg klar til å løpe 21.1 km rundt Ezulwini i skinnende sol. Overraskende mange som stod og trippet ved startsstreken. Visste ikke at det var så mange (wannabe)maratonløpere i, eller i nærheten av, Swaziland. Kult! Stemningen var super; svetten rant av folk som oppmuntret hverandre mens de desperat prøvde å ta igjen pusten - som viste seg å være kjappere enn forventet. De som bodde i nærheten sto og heiet mens de i forbifarten ga oss plastikkposer med vann og appelsinbåter. Spesielt barna var i ekstase; de løp ved siden av deg og ropte alle mulige ting på Siswati som jeg ikke forstod (liker å tro at det var positivt og oppmuntrende?). Du kunne til og med vente en ?gratis? dusj rundt neste sving hvis du var (u)heldig. Det var ikke sånn rett-frem-simpel-ting som Olso Maraton ? her var det snakk om ?dirtroads? med hull du måtte prøve å unngå og noen uendelig lange oppoverbakker (var til og med et sted du måtte klatre over steiner!). En utfordrende, men utrolig bra dag! Klarte det på under to timer (1:50 + eller noe ? så er ganske stolt av meg selv til å være første maraton og uten trening på forhånd).

Dagen etter var det outing day på tur i fjellområdet rundt SibebeRock (den største ? eller nest største? - stenen i verden).  På grunn av en periode som har vært nå med regn og tåke (ja, det var vært kaldt her også), har det brune blitt grønnere og jeg kan se at sommeren nærmer seg. Utrolig fint. Kjente det litt i låra fra dagen før da kan man si..


Pakistan, Norge, Mexico og Etiopia på vei opp. 

Let the power of love overcome the love of power



Håper alle har hatt en fredfull dag! ;) 

Bilder fra vår peacedagsfeiring kommer senere - har ikke tid til å vente på nettet nå. 

peaceout.

Let's start

Da er det full start på term 3. Aktivitetene er i sving, haugen med lekser vokser og fortvilte elever prøver å forberede seg på eksamen mens lærere advarer mot panikkanfall og foreslår angspiller. Dette er slutten av starten for IB1erne og starten på slutten for IB2erne. Heldigvis er ikke skolen så ille (enda) at vi tyr til angstpiller eller tryllemedisiner, solen skinner og det er mange høydepunkter å se frem til denne terminen også. Vi skal for eksempel på Coldplay concert i Johannesburg, feire fredsdagen på ekte UWCvis, dra på turer i Swaziland, se fremvisninger og konserter... Og så plutselig er det jul igjen. Veldig rart å tenke på at vi snart er ferdig med det første året! Vi får nyte den siste tiden som er igjen sammen med IB2erne før de spres rundt om i verden på forskjellige universiteter. Dette blir en utfordrende, men opplevelsesrik termin og jeg grugleder meg. Men gleder meg mest da, så klart, det er jo UWC. We're all in this together. 

Alt man skulle ha gjort... Og alt man gjorde.

I morgen drar jeg tilbake til Swaziland og WK. Kjenner at stresse ikke er langt unna, noe som kanskje ikke er så rart ettersom det er mye jeg burde ha gjort når det kommer til skole som jeg ikke fikk tid til.. Nå sitter jeg med matteleksene foran meg; 28 sider fulle av ugjorte oppgaver som jeg ikke lenger husker hvordan jeg løser. I tillegg venter en vanskelig biologyprøve førstkommende uke, som jeg heller ikke har fått øvd til. IB krever mye, og det er ikke alltid man får gjort alt.. Men så har jeg jo hatt ferie da (hvis noe heter det på IBspråket), og nytt den til det fulle: jeg har reist masse både i Afrika og Norge, møtt venner hjemme, vært på tur borte, kost meg med småfamilien, hilst på storfamilien, vært på besøk, hatt besøk og fått gjort mange småting som måtte gjøres (som å stemme ved valget). Selv om det har vært veldig deilig med fri fra skole og lekser (må jeg innrømme..), så ser jeg jo frem til å reise tilbake i morgen. Jeg gleder meg spesielt til Coldplay konsert i Johannesburg (forhåpentligvis) som er i løpet av denne terminen! Har også begynt å planlegge feriene til neste år; det ser ut til at både Cape Town og Zanzibar står på menyen (hvis pengene strekker til), yeaah! Da er det tilbake til Swaziland, skole og sommer. Eksamensnervene får vente enn så lenge. 

Ha det bra Norge, vi sees i desember! Og takk til alle her hjemme for en herlig ferie! 

9 dager til jeg drar 'hjem'

10, nei, 9 dager igjen til jeg drar 'hjem' til Swaziland og Waterford Kamhlaba! Har hatt en fantastisk ferie med mye reising og mange opplevelser (og lite lekser). Jeg har besøkt løver i Swaziland, svømt med ville delfiner i Mozambique, nesten blitt løpt på av sinte elefanter og blitt hvest til av en leopard med et kudukill bare noen meter fra meg i kruger, hilst på spennende dyr med vanskelige bakgrunner på rehabilitering i Graskop, sett fantastiske landskaper; herlige strender, lange, tørre savanner, fjellområder... og fått afrikabesøk av både familie og venner fra Norge. Nå koser jeg meg med mange gode minner mens jeg prøver å konsentrere meg om litt leksearbeid før jeg plutselig står på Gardemoen og sier hadet til Norge enda en gang. Jeg drar hjemmefra, men kommer også hjem. 


Fra en koselig kafé i Grahamstown under festivalen vi dro på i midtermbreak
 (se Jenny's tanker om den turen) - en fantasisk uke! 

På besøk i løvenes rike

Siden jeg aldri fikk tid til å skrive et innlegg om den opplevelsesrike villmarksturen jeg var på i "vinter" (juli), tenkte jeg å ta det igjen nå:

Wilderness -  jeg har aldri følt meg så levende 

Det var kanskje greit å ikke vite alle detaljene for hva jeg skulle begi meg utpå før jeg dro; for jeg vet ikke om det hadde vært like lett å få lov til å delta om jeg fortalte at jeg skulle komme til å stå fem meter fra leende hyiener, skremme bort sjimpanser og passe meg for løver om natten, og våkne opp av at en hylende kudu, jaget av en hyiene eller løve, stormer gjennom leiren vår. Det var spesielt med andre ord og jeg skulle gjerne opplevd alt igjen. 

Vi skrev under på en kontrakt som sa fra seg alt ansvar og fikk streng beskjed om at dette er på ingen måte en lek eller en fornøyelsespark; dette er virkeligheten og kan være dødelig om man ikke følger alle beskjeder nøye. En liten klump vokste i halsen, men ble fort tvunget ned; jeg er jo ikke redd, men tøff, sterk og modig. Basta. 

Etter en stund ble ikke ting så skummelt lenger; det føltes derimot nesten normalt å holder øyne, øre og nese oppe for alt som måtte befinne seg i nærheten. Ja, til og med nattevakten ble, i alle fall nesten, omgjort fra det mest skremmende jeg har gjort til det mest beroligende og behagelige jeg har opplevd. Dette var en tid på natten hvor du hadde ansvar for hele campens sikkerhet. Ettersom at vi sov ute i kulden under noen fantastisk klare stjerner, uten noe som helst type gjerde eller beskyttelse rundt oss, var det greit å ha en som holdt nattevakt i området. Da gikk du rundt og lyste med en lykt inn i busker og kratt som kunne skjule potensielle farer, holdt øyene oppe etter reflekterende øyne og ørene oppmerksomme på mistenksomme lyder. Dette var ganske skummelt første kvelden ettersom vi opplevde den "mest aktive natten" som en 'erfaren' lærer (og medhjelper) noen gang hadde vært med på. Det var hyiener overalt, og de var ikke så redde for oss som man skulle tro. Nattevaktene måtte vekke guiden som var på duty slik at vi kunne skremme dem bort før de forsynte seg med hva det skulle være. Det er en ganske ekkel opplevelse å se en kraftig skikkelse med lysende øyne komme gående mot deg, faktisk. Heldigvis gikk alt bra, selvom vi ble nødt til å skyte litt softgunkuler og kaste et par steiner for å være trygge. På den andre campen, derimot, var det ikke bare ekstremt fint, men også ganske så trygt.

Jeg hadde den siste nattevakten og satt lenge (vet ikke hvor lenge, siden vi ikke hadde lov til å bruke noen form for klokke.. to timer kanskje) mens jeg drakk te, skrev i en felles journal, hørte grener brekke og sang i det fjerne (ja, klisje, men sant) og så himmelen gå fra helt svart til lyseblå. Det var en litt annen opplevelse enn første natta kan man si. 


Viktigheten av å ha nattevakt ble ganske så klar da vi dagen etter gikk tilbake til den første campen. Hyiener hadde brutt seg inn i telte hvor vi hadde bagene våre. Kofferter var knust, tannbørster tygd på, skinnbelter spist og undertøy dratt utover. Greit at vi ikke sov der inne da for å si det sånn. 

Annet enn å selv forstå og lære det at vi er en del av noe større og ikke så mektige som vi skal ha det til, fikk vi også mye annen, vitkig, lærdom. Vi lærte om alle mulige bæsjer og spor slik at vi skal kunne tracke alle mulige dyr og se hva som befinner seg i nærheten, om hvordan å lage både telt og bål i, og av, naturen, uten å etterlate seg noen spor i etterkant, og om hvordan å forstå hva som er vitkig, og ikke så viktig, i livet. 


Dagene gikk til å studere løvespor, elefantspor, giraffebæsj og mye annet rart i nærheten av campen, møte mange spesielle og store dyr på tur i skogen, krysse elver som er hjemmet til mange krokodiller og flodhester, stifte nye vennskap og forsterke gamle, dele gamle historier og opplevelser rundt bålet og lage nye sammen. Vi levde rett og slett et skikkelig bra liv i villmarken med god mat og hele pakka. Do hadde vi ikke mot slutten da, så naturen ble vårt store, fine toalett og blader vårt flotte dopapir. Håret vokste under armene og lukten sikkert også, men lykkelige var vi der langt borte fra skole og stress. Man følte virkelig at man var på besøk i en annen verden, selvom vi også er en del av den - vi har liksom distansert oss og bygget vår 'egen verden' mens vi ødelegger den verden vi er ment til å dele med andre. 

 



Så forflyttet vi oss fra safari til jungel. Herlig! Jeg er jo glad i safari, men det er noe helt spesielt med jungelnatur og sjø. Da vi pustet inn den salte lufta og løp over sanden for å komme til sjøen, kjente jeg smilet bre seg i annsiktet. Vi kunne dessverre ikke bade på grunn av ekstreme mengder av både hai, strøm og svære bølger, men vassing og vannkrig var ikke så ille det heller. Dessuten bodde vi i hytter med ordentlig dusj, do og seng! De store, skumble, dyra var byttet ut med små, søte aper (bushbabies) som skrek som babier om natten. Det var deilig å slippe å ha nattevakt. Denne delen av turen ble brukt til mye filosofi og fokuserte på spørsmål som 'hva vil jeg med livet mitt?' og  inspirerende historier etterfulgt av interessante diskusjoner. Vi fikk beskjed om å ta tid for oss selv til å tenke. "Try to go from structure to antistructure and think, like Gandhi and Nelson Mandela did" - ikke store forventninger altså.. Jeg og Sofia satt hele dagen i sandvind på stranda og prøvde å finne svar på umulige spørsmål mens vi hørte bølgene bruse og ønsket at vi kunne ta det hele med tilbake til WK. 





Denne turen var helt super! Hyggelige folk, spennende dyr, mye ny lærdom og mange opplevelser jeg aldri kommer til å glemme. 

Norge igjen

Ser tilbake på utrolig mange gode minner, her er litt av term2 i bilder:














Kommer nok mer snart, tid er mangelvare. 


Hjemme fra wilderness

denne uken kommer jeg aldri til å glemme! Bodde sammen med løver, nesehorn, sjimpanser, krokodiller og elefanter. Møtte på en giraff og passet meg for hyiener mens jeg lærte om miljøet og det å 'finne seg sjæl'. En lenger og bedre oppdatAhfering kommer senere (med bilder!!). Nå er det å kaste seg ut i havet av lekser som har ventet på meg i et par tre uker.. Uææ!! Jaja, satser på å ikke drukne helt enda. 

Ja, det var fint!

Store klemmer til dere som har ferie og sommer hjemme, vi sees om fire uker! : )

Life is good

For noen timer siden var den endeløse bussturen fra Grahamstown over og vi returnerte til hverdagen her i Swaziland etter en uke med mange minnerike opplevelser på verdens nest største kunstfestival.

Forrige helg var det 24 hours run; iskaldt, men veldig moro! Jeg løp 5,6 mil og samlet inn ganske så mye penger som går til community service. Folk løp og gikk som gale på tross av utrolig mye og veldig kald vind. Var visst minusgrader på natten (når jeg sov, hehe) og folk gikk rundt banen med tepper og dyner og te og hele pakka. Veldig morsomt, sosialt og bra arragement som jeg er glad for at jeg fikk delta i. 



På mandagen bar det til Grahamstown og verdens nest største kunsfestival. Der var det dritkaldt: regn, vind og få grader (det snødde faktisk den dagen vi dro hjem). Men sykt gøy, det var det! Så mange utrolig flinke folk. Blan annet en mann som var helt syykt god på gitar! Hørtes ut som om det var et helt band som spite, men så var det bare han og gitaren der  oppe på scenen. Helt sykt! Skal prøve å legge ut en kortfilm / i alle fall bilder.. Men ja.. etterhvert! Var mye bra kunst og teater, selvom jeg egentlig ikke skjønte så mye av alt.. Markedet var morsomt og inneholdt alt mulig rart, blant annet helt utrolig gode ristede, karameliserte nøtter som ble en stor favoritt! Kveldene var lange, og innholdsrike.. ;) Alt i alt: jeg hadde det supert. Grahamstown blir nok aldri glemt!


Det bildet i bakgrunnen er laget av brukte korker! Dødstøft! 

Nå er det noen få dager på skolen før det bærer videre til Wilderness trail med en annen skole som er på besøk fra England. Det blir ekstremt spennende! Skal skive ganske så deltajert om det i ettertid tenkte jeg. Nå vet jeg bare at jeg skal leve 'med naturen' og sove under åpen himmel (driiit kaldt!!). Er litt småsyk nå da, så håper virkelig jeg blir frisk før jeg drar! 

Denne terminen har gått helt sinnsykt fort! Snart er det over og jeg starter på siste tredjedel av førsteåret. Rart! Har mye skole å ta igjen, så gleder meg ikke veldig til å starte på det.. menmen! 

Håper alt er supert hjemme i Norge!! Varme.. aah,, missunnelig! 

Fjelltur, bursdager og snart ferie

På tide med en oppdatering på livet her i Afrika. Den siste tiden har vært veldig opp og ned, men mest opp. Forrige helg var vi på Swazi-outing-day, noe som viste seg å bli en helt fantastisk dag! Vi dro på en sjutimers ?hiking? opp et fjell, solen skinte og vi nøt det som sikkert blir en av de siste sommerdagene på veldig lenge. Toppet det hele med å bade i en iskald bekk og ligge og nyte solen på de varme steinene. Utrolig deilig å glemme alt som heter skole mens man soltørker og tenker på hvor heldig man er.

 
Norddamer i Africa



Denne helgen var det bursdagsfeiring av Ingrid, Ximena, Pricilla og Sofia i byen. Kjempekoselig kveld som avsluttet med marsmallowsgrilling foran peisen i commonroom. I går hadde vi noe som kalles ?IB common ground?. Det var en ekstremt interessant dag hvor vi i sju timer diskuterte problemer og fordommer relatert til raser, kjønn og økonomisk bakgrunn. Mye spennende, rart, overraskende og litt skummelt folk sier og tenker må jeg si. Mens afrikanere føler press for å ha svarte venner slik at de ikke blir sett på som ?wannabe white? av de andre, føler hvite et press for å ha svarte venner for å ikke bli sett på som rasistiske ? noe de hele tiden vil motbevise at de er. Merkelige og litt triste greier. Ble også minnet på det med betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn; noen føler et press for å kjøpe ting de egentlig ikke har råd til for å passe inn, og det er ikke morsomt å høre om alle de morsomme tingene som skjedde i byen eller i feriene når du ikke har hatt råd til å være med selv. På en annen side er det mange som har merket mindre press på sånne ting siden de kom til WK, noe som er veldig bra. Overall blir folk sett likt på uansett hvilken bakgrunn man har her. Skulle gjerne skrevet mer om dette, men nå er klokka over midnatt og i morgen er det skole?

Har også hatt litt sånn oi-shit-dævne-hvordan-skal-jeg-lære-alt-dette følelse når det kommer til skolen i det siste. Fant ut at min fagkombinasjon er sett på som veldig krevende ? med god grunn ? og at jeg nå fremover mot eksamen kommer til å kjenne det ganske så godt.. Men skal nok overleve både psychology og biology HL.

Babbel, babbel, det liker vi. God natt alle sammen, kos dere med sommer (nei, ikke sjalu?). 

Mørbanket, men lykkelig

Akkurat nå ligger jeg i min egne dobbeltseng med mange store, myke puter etter en herlig frokost med frukt og ordenlig kaffe, mens jeg  nyter bra internett. - Sånn er det å ha linkfamilie. 

Glemte å nevne at knærne mine er i en litt større versjon enn vanlig - spesielt det ene som har mer enn fordoblet seg - hodet mitt har to små donaldkuler på hver side og øynene min har vanskeligheter med å konsentrere seg om å lese en engelskbok jeg må skrive et langt essay om til i morgen. Skulle på en måte ønsket at jeg kunne si jeg har opplevd noe skikkelig spesielt og kult som å trokke på en mine eller å havne i en svær slosskamp - men i stedet er det helgens fotballcup som har satt sine spor... Vi vant da! Waterford, owa, Waterford, owa, Waterford, owa, owa, owa!

Ganske missunnelig på norske folk som snart har ferie og sommer, håper dere alle koser dere masse! 



Fra Sophia (aka 'Yoda' - venstre) sin bursdag - en gankse interessant og morsom dag med mye dansing - fest for henne og for begynnelsen på 2. termin på WK. 

Da er det tilbake til essay, labrapport, prøvelesing.... Prekast!

Ullundertøy, ullgenser og ulltøfler foran peisen i sørlige Afrika

Heihei! Tenkte det var på sin plass med en oppdatering.. Min plan om minst et innlegg per uke har failet allerede. Bare å beklage det.. Men ja, da er jeg et par uker ut i det folk omtaler som den skumle, lange, kalde terminen. Og ja, det er ganske kaldt ? du kan si det sånn at jeg er misunnelig på dere der hjemme med norsk sommer og hele pakka. Men selv om det er masse skole, lite sol og mer kulde enn jeg trodde (og at jeg merker veldig godt at jeg glemte jakka mi i varme Norge..), så er alt egentlig ganske greit allikevel! Skolematen har forbedret seg noe veldig. Nå er det masse god salat-ting til middag neste hver dag og noen ganger suppe i breaktime i stedet for dounut, yes! Dessuten er det mye moro som skal skje denne terminen. Var på bursdagsfeiring forrige helg. Sophia feiret dagen på et backpacker sted med mye moro! I morgen er det festival i Swaziland og helt sikker masse å se frem til, dessuten skal jeg jo på verdens nest største kunstfestival (teater, musikk..) om ikke så veldig lenge i Grahamstown ? ohyeee! Så ja, jeg overlever kulden ? så langt.

Forresten, jeg vet det er ganske lenge siden, men gratulerer med dagen som var Norge! Vi hadde en fin feiring her og! Alle de norske pyntet seg med mariusgensere og 17.maisløyfer, spiste norsk frokost med godt brød og brunost og hadde potetløp med Norge v.s. resten av verden - Norge vant så klart. En stor takk til en fantastisk nasjonalkomitee (Jenny, takk!).

Håper alt er supert i Norge og at alle koser seg i varmen! Å, så misunnelig! Og Johanne: GRATULERER MED DAGEN SOM VAR!!

Ps: Familie: hvis dere noen ganger vurderer å sende meg en pakkehilsen (?) så står makrell i tomat i små bokser, rugbrød, ipoden min og jakka mi øverst på lista.. Ellers alt som er av ull! - Vet dette er ønsketanker som ikke kommer til å skje, men det er jo alltids lov å prøve.

Tilbake til vinteren i Afrika

Da sitter jeg i common room med ullgenser og er irritert over hvor dum jeg var som glemte jakken min hjemme - for den hadde nok kommet godt med fremover. Hvis du tror det alltid er varmt i afrika, tar du feil. Det er ikke så ille enda da, men vet at det blir veldig kaldt i juni og juli (hørte rykter om -4 grader, brr!). 

Det er både bra og rart å være tilbake på WK. Må si jeg gleder meg til alt som skal skje denne terminen - bushfire festival, bursdager, festival i Grahamstown...  Det er ganske rart at det er 17. mai i morgen, men heldigvis har 17. mai kommiteen på WK UWCSA (aka Jenny H. J.) planlagt både pølser, vaffler, potetløp og sekkeløp, så det skal nok bli feiring av Norge her og! Jeg har fylt opp rommet mitt med endel norsk mat (makrell i tomat, leverpostei, fiberrik, brunost, verdensbestehjemmelagdeknekkebrød/mormorsknekkebrød m.m.) Skal nok vare en liten stund fremover - håper jeg. 

God natt! :)

 

Tell the world that I'm coming home

Da er jeg tilbake til grovbrød, sommer og sol i Norge. Du kan tro det var deilig å komme hjem etter 6 timer med buss, 6 timer venting, 12 timer fly, 6 timer venting, 2 timer fly og kun 4 timer søvn de siste 48 timene! Det var smårart og utrolig bra å se fem ivrige nordmenn med norske flagg stå å vente på oss. Foreldrene og broren til Ingrid og mamma og pappa. Merkelig nok føltes alt veldig normalt veldig fort og det var nesten sånn at jeg fikk en følelse av å aldri ha dratt. Da jeg kom hjem var både mormor og bestefar, farmor og Marius her og ventet på meg. Utrolig hyggelig å se dem alle sammen! Dessuten: mormor = utrolig god, ordentlig, mat! Å, så godt det var å spise norsk mat! Grove rundstykker med leverpostei har aldri smakt så godt, og vaffler med brunost har jeg spiste nok av for hele ferien allerede. Norsk sjokolade har heller ikke latt vente på seg og foreløpig har planen om en sunn ferie ikke nådd helt frem... Men herregud, det er jo påske (noe jeg hadde helt glemt før jeg kom hjem til gule kyllinger og tulipaner). 

Uansett, nå er det ferie og varmt som bare det (mye varmere enn afrika - jeg har blitt lurt). Ferie betyr chilling, soving, spising, catche up med folk, litt jobbing og litt leksing. Mmm, me like! Og ja, jeg har noen bilder på lur (for her er nemlig nettet bra - hurraaa!!):


4 av mine 5  familiemedlemmer.








Dere kan takke amerikaneren til venstre og Jenny for mange bilder!

Jeg tør, hvis vi gjør det sammen

I dag har jeg hatt community service hvor vi dro til et naturreservat for å tilbringe dagen med disabled children fra St. Joseph hospital. Det var en fantastisk tur. Vi ble kjent med en gjeng herlige unger som strålte av livsglede. En av jentene hadde en helt utrolig sangstemme! Stemningen når hun sang og resten av gruppen koret med forskjellige stemmer, kan ikke beskrives her.
Jeg var mye sammen med en gutt med et utrolig langt og vanskelig afrikansk navn. Han kunne ikke gå ordentlig og de alt for store skoene gjorde ikke saken lettere. Vi så masse zebraer, impalaer og mange andre hjortedyr. Høydepunktet på dagen var da alle gikk ned for å bade i badebassenget. Han fortalte meg at han hatet vann. Det var så skummelt mente han ? man kan jo dø! Etter en stund klarte jeg å overbevise han om å i alle fall gå ned til bassenget for å se hva de andre gjorde. Da vi gikk ned fortalte han meg at det nærmeste han hadde kommet bading var å stikke tåspissen fort nedi. Vi sto en liten stund å så på de andre le og kaste seg rundt, og jeg merket at han fikk mer og mer lyst til å gjøre det samme. Du skal ikke prøve da? Spurte jeg, og forsikret han om at jeg skulle være der hele tiden. ?Ok. Jeg tør, hvis vi gjør det sammen!?. Så gikk vi ned til vannkanten. Han satt seg ned på bassengkanten og tok beina i vannet mens han smilte lurt. Plutselig startet en vannkrig og før vi visste ordet av det var alle klærne våre gjennomvåte. Han lo og så ut over bassenget, og så bestemte han seg for å gå uti. Det var veldig spesielt å være med på hans første møte med vann på den måten. Han plasket og lo og satt seg ned i bassenget mens han støttet seg på armene mine. Og du kan tro han var stolt etterpå! ?Jeg har aldri gjort dette før, ikke hjemme engang! Dette er aller første gangen jeg har latt hele kroppen bli våt! Tenk at jeg turte det!?.
Så avsluttet vi dagen med noen veldig fine sanger. Hele opplevelsen med disse barna, som har blitt forlatt av foreldrene sine på grunn av at de blir sett på som noe tabu siden de er født annerledes, var veldig spesiell. Det får deg til å innse hvor utrolig heldig du er. 

Bilder kommer i kveld.. tror jeg

1 term er snart over

Uæ! Nå drar jeg snart hjem på ferie, hvor rart er ikke det? På en side føles det ut som om jeg har vært her en evighet, men samtidig så har alt gått utrolig fort! Jeg har blitt kjent med mange utrolig hyggelige folk fra hele verden her i vår lille boble oppe på fjellet. Karakterene blir satt og alt rundes opp nå, føles feil og riktig på en gang. 1. term har vært både vanskelig og bra og rart og skummelt og spennende og koselig og opplevlesesrikt og lærerikt og overraskende og... en berg og dalbane av følelser og opplevelser. Nå føles alt egentlig veldig bra. Det er litt rart å skulle dra hjem nå, når alle brikkene snart har falt på plass. Må si det blir ganske digg å få en pause da, komme seg litt ned på jorda igjen og møte alle kjente og kjære der hjemme. Dessuten skal jo min uberkule lillebror feire at han blir voksen, woow.. Eller voksen.. Konfirmasjon i alle fall, hehe. Det blir supert! 

Dessuten har jeg allerede fått 0-åringer (eller førsteåringer, men siden jeg ikke føler meg som andreåring, blir det 0-åringer) som skal komme hit neste år. Weey, gratulerer!!! Jeg har en god følelse av at den norske standarden forblir på topp, hehe. ;p

Forresten: det var en syyk tordenstorm i går. Lynte og buldret som bare det! Kunne se lynet, ikke bare blinket, men hele sikk-sakken liksom! Kulii. Har jo sagt noe om det med lyn her tidligere: rekorden på mest dødlige lynnedslag er akkurat her.. Så når det blinker, holder du deg unna fielden!
Er også ferdig med mange store skoleting, så nå nyter jeg å ha tid til masse annet (som å skrive blogg). 

Håper alt er supert med alle! Til de kommende 1-åringene: GRATULERER! Og til de hjemme: Vi sees! 

Les mer i arkivet » Mars 2012 » Februar 2012 » Januar 2012

Live(t)

21, Ås

Brr, kaldt! Hva gjør man da? Man drar til Afrika! Jeg fullfører vgs på Waterford Kamhlaba UWC of Southern Africa i Swaziland. Lurer du på noe? kontakt meg på live0412@gmail.com! Sala kahle.

Arkiv

Siste spor av liv

Setter STOR pris på post!!

Live .... ........ Emhlabeni Residence Waterford Kamhlaba United World College of Southern Africa PO Box 52 Mbabane Kingdom of Swaziland Thank you!

Lenker

hits